Den som har lest vår test av Maverick 3.0, vil vite at vi blant annet hadde mye å utsette på bilens interiør. Blant kritiserte vi bilen for trist, gammeldags og mørkt interiør, klønete løsninger og generelt lav kvalitetsfølelse.

Storparten av vår kritikk står ved lag. Plasseringen av setevarmerknappen nede på siden av setet er fortsatt teit, spaken for seteryggjusteringen fortsatt klønete og innfellingen av knapper og andre elementer fortsatt under pari. Maverick-rattet kan fortsatt ikke justeres i dybden, instruksjonsboken er fortsatt supersimpel og bensinlokket må fortsatt låses opp med en egen bensinlokk-nøkkel. Radiomottakeren er dårlig, leselysplasseringen merkelig og kun førervinduet har ett-trykk-funksjon.

Vesentlige utstyrsmangler

Også utstyrsnivået fikk hard medfart sist vi testet Maverick. Blant våre ankepunkter var fraværet av elektronisk stabilitetsprogram og manglende elektronisk styring av klimaanlegget. Vi kritiserte også fraværet av kjørecomputer og lyktespylere.

Fremskritt

Vi har fortsatt mye å utsette på Maverick. Men i rettferdighetens navn skal det nevnes at det har vært fremskritt siden sist. Blant annet har bilen fått skivebremser bak, fem hodestøtter, fem trepunktsbelter, en penere midtkonsoll og totrinns kollisjonsputer. Og i løpet av de nærmeste ukene øker antall kollisjonsputer fra 4 til 6.