Sentralt plassert i en bil sitter hornet. Ved å trykke på rattet tuter du for å gjøre dine medtrafikanter oppmerksom på noe. Som oftest er det fordi man er irritert over noen du mener har oppført seg på en måte de ikke burde, og det må de få vite.

De fleste av oss blir av og til irritert i trafikken. Spesielt nå på sommeren kan det være lett å la frustrasjon, stress og sinne gjøre seg dominerende. Det kan gå utover både bilister, fotgjengere, syklister, medpassasjerer og en selv. Jo flere det er på veiene, jo dårligere virker stemningen å være. I slike tilfeller er det lett å hive seg på hornet, blinke med fjernlysene eller gestikulere og rope ord som ingen utenfor bilen uansett hører.

Hjelper det?

Etterpå føler man seg kanskje litt dum, for hva hjalp det egentlig å reagere sånn? Kjørte bestemor eller -far fra landet foran noe bedre i bytrafikken fordi noen bak viste sin vrede, eller ble hun/han kanskje bare mer stresset? Og kan det tenkes at den feilen vi ble så irritert over var ganske lik en vi selv har begått en gang i blant eller oftere?

Mennesker er emosjonelle vesener, og vi har stort sett et behov for å på en eller annen måte gi uttrykk for våre følelser. Men har du noen gang forsøkt å gi uttrykk for dine positive følelser i trafikken, eller nøyer du deg med de negative?