Mini avslører perfekte spionbilder av en råskinn-variant av sin elektriske Mini. Den har så å si identisk styling som Mini Cooper Works GP.
Det vil si en gigantisk dobbeltvinge på taket, veldig sære add-on skjermbreddene og kraftig skulpturert front, med dypere spoiler og det karakteristiske luftinntaket på panseret.
Men på den elektriske versjonen har man lukket grillen, akkurat som på dagens SE, og den mangler de to sentralt plasserte pottene i hekken.
Nå testes den elektriske råtassen i «det grønne helvetet», Nürburgring.
Nok en gang må entusiastene som kjenner Minis historie vri seg litt i stolen og svelge en kamel. Merkevaren John Cooper Works ble til i 2001 da «New Mini» gjenoppsto.
Cooper-modellene var velkjente modeller før i tiden, trimmet av Cooper, som også bygde formelbiler. BMW fikk rettighetene til navnet, og dermed oppsto John Cooper Works, (JCW) som igjen var gamle Cooper, med svært hyggelige oppgraderinger av Cooper-modellene fra Mini. Henger du fortsatt med?
Så tøff kunne den vært!
Nå er det altså denne tuning-merkevaren som skal bli det elektriske råskinnet, litt det samme som skjedde hos Volvo. Polestar var jo et privat selskap som bygde racerbiler og bøllevarianter av Volvo. De ble kjøpt opp og endt opp som elbilmerke.
Nok om det. Den nye prototypen bringer ikke veldig mye nytt til torgs annet om bud om mer elektrisk effekt i forhold til dagens elektriske Cooper SE. Det ser i hvert fall ut til at dette konseptet er bygget på dagens sju år gamle plattform som er tilpasset bensin- og dieselmotor, ikke en helt ny helelektrisk plattform.
BMW sier svært lite om den nye prototypen, men det er grunn til å tro at det fortsatt er snakk om en forhjulsdrevet variant, antakelig på drøyt 300 hester som JCW GP har i dag.
Det finnes selvfølgelig muligheter for å putte inn en motor bak også, for eksempel motoren i den ladbare Countryman på 88 hester. Og GP har tradisjonelt ikke bakseter, så plassproblemene kunne enkelt blitt løst, men det er lite trolig at de går for en slik løsning.
Én grunn for å kjøpe den
Da er det mer trolig vi vil se en variant av elmotoren man finner i iX3. Det er en svært kompakt og energieffektiv motorpakke, som yter 286 hester og svært hyggelige 400 Nm i dag. Det burde være nok til å sette fart på den lille bilen.
Da er det mye større spenning rundt valg av batteri. I dagens SE har man lånt motor og batteri fra BMW i3 S. Det vil si 184 hk og 270 Nm sammen med et batteri på 32,6 kWt. Cooper SE klarer akselerasjonen fra 0-100 km/t på 7,3 sekunder.
Dagens GP med 2-liters motor klarer det på 5,2 og den elektriske bør strengt tatt være raskere for å være spennende. Akselerasjon er som kjent elbilens trumfkort. Det spennende vil være hvordan man får kreftene i bakken.
Trolig vil vi se et batteri basert på teknologien fra iX3. Batteriet på 80 kWt brutto har 30 prosent høyere energitetthet enn i deres øvrige batterier. Da kan vi også håpe på ladehastighet på 150 kW på hurtiglader og 11 på hjemmelader også.
Så stort batteri er det selvfølgelig ikke plass til i lille Mini, men det sier seg selv at man må opp fra dagens størrelse, som bare gir en rekkevidde på 23 mil med pen kjøring.
Forbruket blir langt høyere med flat pedal rundt den 21 kilometer lange Nordsløyfa på Nürburgring, og den må kunne kjøres hardt mer enn 10 mil før den må lades.
- Vi har vist hvordan kjøreglede kan kombineres med elektrisk drivlinje i Mini Cooper SE, sier sjefen for Mini, Bernd Körber, som fortsetter:
- Nå er tiden kommet for å oversette passion for performance til JCW-merkevaren også. Det er derfor vi har laget dette konseptet.
Fokuset på en elektrisk versjon av JCW sier hvor viktig elektrisk mobilitet er for Minis framtid, mener han.
Og skal vi se på det lille vi kan tyde fra bildene, virker det lovende. Det er grunn til å tro at understell, oppsett og bremser blir minst like giftige som i dagens GP, og med responsen i elmotoren og en langt hyggeligere plasseringa av vekta, kan dette bli en meget potent fortsettelse i Mini-historien, selv om Cooper i England helt tydelig ikke er i bildet lenger.
