Sett deg inn i den relativt høyt monterte førerstolen og start motoren. I det du vrir om nøkkelen og vekker den lille 1,4-literen til liv, slipper både støy og vibrasjoner inn i kupeen i betydelig grad. Faktisk er lydnivået bemerkelsesverdig høyt, også for klassen.

Vel, vel, legg inn førstegiret og gi litt gass. Responsen i laveste gir er dieseltypisk seig, men samtidig er det nok krefter til at igangsetting og krypkjøring går lekende lett. I motsetning til svært mange dieselmotorer på opptil 2,0 liter, er denne svært vanskelig å kvele.

Friskt skyv

Øker du hastigheten, vil du legge merke til at motoren fortsatt ikke lar deg glemme at den er der. Heldigvis gjelder det også når du trykker gasspedalen til bunns. Skyvet er nemlig overraskende friskt og alle forestillinger om undermotorisert småbil forsvinner som saftis i barnehånd på en solvarm maidag.

Halv V6'er

Det gjør også mye av motviljen mot motorkonfigurasjonen. Om den tresylindrede motoren bråker litt vel mye på tomgang, gir den fra seg et langt morsommere lydbilde enn sine firesylindrede konkurrenter når den presses. En tresylindret rekkemotor er jo faktisk en halv V6’er og slik høres det også ut.