Med skohorn, list og lempe fikk ingeniørene lirket Duratec ned i motorrommet på Fiestaen ved å bikke den bakover i en vinkel på seks grader.

Sterk og fleksibel

Motoren er i aluminium, både blokk og topp. Det er en to-liters 16-ventiler utstyrt med et nytt system for variabelt inntak som gjør at effektkurven blir spesielt flat og lang. Ford-teknikerne har også jobbet med eksosanlegget, og resultatet er en noe høyere effekt enn standardvarianten på 145 hester; i Fiesta ST yter den 150 hestekrefter ved 6.000 omdreininger. Det tunede eksosanlegget gjør også lydopplevelsen i ST mer interessant.

Topphastigheten oppgis til 208 kilometer i timen, og null til hundre skal i følge Ford ta 8,4 sekunder. Dette er helt OK tall i kategorien; Seat Ibiza 1,8 VT oppgir 216 km/t i toppfart og 8,4 sekunder fra 0 til 100 og Peugeot 206 GTI oppgir 210 km/t i toppfart og 8,3 sekunder fra 0 til 100.

Det merkes godt under kjøring at dette er en sterk og disponibel motor. Bare gassresponsen kunne kanskje vært noe mer spontan. Ikke desto mindre var vi mer enn fornøyd med kjøreopplevelsen i ST med hensyn til ytelser. Det merkes at 90% av de - forøvrig relativt ordinære - 190 newtonmeterne motoren leverer ved 4.500 omdreininger, er tilgjengelige allerede fra 1.350 omdreininger. Bilen trekker godt gjennom hele registret, men det er som om den får nytt liv fra 4.000 omdreininger - da skyver den fra med fornyet kraft og minner om at dette langt fra er noen dieselmaskin. Da blir til gjengjeld lyden ganske påtrengende; heldigvis er det jobbet med lydbildet - som skal minne om rallybiler fra sekstitallet.