Som nevnt er GTC en fellesbenevnelse på tre-dørsversjonene av Astra. Det gjør den i utgangspunktet til et lite aktuelt alternativ for de fleste norske bilkjøpere i kompaktklassen. Her til lands er det den mer sportslige profileringen av GTC som vil ha appell, og i så måte er en sportslig motorisering mest adekvat.

Masser av krefter

GTC Turbo kommer altså i to varianter utstyrt med to varianter av ECOTEC-motoren med turbo. De yter henholdsvis 170 og 200 hestekrefter. Det er en ganske klassisk konstruksjon med blokk i støpejern (i motsetning til Vectras og Signums 175-hester som er i aluminium). Verdiene for boring og slag er identiske (86mmX86mm).

200 hester altså, og en bra dreiemomentsverdi også: 250 newtonmeter ved 1.950 omdreininger som Opel foretrekker å si det. (Maksimalverdien ved 4.200 omdreininger er 262 newtonmeter). På papiret ser dette ut som en motor som er både kraftig og fyldig, og det er den da også. Maksimal ytelse er på plass ved 5.400 omdreininger.

Ingen V-TEC

Disse verdiene karakteriserer en fleksibel motor med krefter tilgjengelig over et bredt register snarere enn en utpreget turtallsvillig og sportslig maskin. Det er også den opplevelsen vi hadde bak rattet. Bilen trekker særs godt mellom 2.000 og 5.500 omdreininger, den er sterk og fyldig, men den føles ikke spesielt turtallsvillig. For å si det slik: Den begynner å gi tegn til å kaste inn håndklet der en Honda v-tec virkelig ville begynt å uttrykke seg for fullt. Elastisiteten er det derimot ikke noe i veien med, og forbikjøringer er selvfølgelig unnagjort på et blunk.