Og nettopp det med oppbremsinger illustrerer ett poeng med Boxster S. Eksostuning og motorromsisolasjon gjør at du ikke hører motoren under akselerasjon - en katastrofe tenkte vi i begynnelsen av testen. Motorbrems ble svaret, og den rene summingen fra boksersekseren gir et inntrykk av en mekanisk eleganse som ikke alt for mange biler kan skryte av. Likevel hadde vi nok fortrukket mer motorlyd også under akselerasjon.

Snilt inntrykk

Testbilen var sannsynligvis sesongens siste på piggfrie vinterdekk, og for en bil med veigrepsressurser som Boxster blir myke dekk med mye mønster ikke helt rettferdig. Det ga en bil som oppførte seg snilt, og som ga litt større marginer der veigrepet ga opp. Også håndteringen på andre siden av slippgrensen er nok en del enklere med disse dekkene.

Selv på piggfrie er veigrepet massivt, og av den typen som alltid gir inntrykk av å tåle mer. Og det beste av alt er at du får kjenne på dette også under ganske normal kjøring på svingete veier. Bilen kommuniserer spesielt tydelig hva den er god for selv om du ikke satser liv og lemmer. Har du for vane å stupe inn i svingene vil nok Boxster oppleves som en smule understyrt, men det er understyrt på samme måte som rundetid-riggede biler. Effektiviteten er utvilsom, og er du blant de som gir blaffen i effektivitet er den motorsterk og balansert nok til å sørge for mye god underholdning.