Kia Picanto er kun tilgjengelig med to motorer. Disse er attpå til usedvanlig jevnbyrdige. Minstemann er en 61-hesters 1,0-liter, mens største alternativ er en 65-hesters 1,1-liter. Vårt testeksemplar var satt opp med 1,0-literen, som gjorde en overraskende god figur.

Seig i mellomregisteret

Så små motorer er vanligvis helt avhengige av turtall for å skape akslerasjon og å opprettholde farten i oppoverbakker. Denne motoren kan imidlertid skilte med et uvanlig sterkt mellomregister. Motoren trekker godt allerede fra 3.000 o/min og man slipper dermed å gire ned hver gang man møter en motbakke.

Motoren har imidlertid ingen ting i mot turtall, tvert i mot trekker den fint helt til 6.500 omdreininger. Dermed er det faktisk mulig å gjennomføre landeveis-forbikjøringer, selv om bilen selvsagt krever lengre forbikjørings-strekninger enn normale familiebiler.

Lettvekter

Picanto oppleves altså ikke som undermotorisert, den beskjedne motoren til tross. Dette har selvsagt sammenheng med bilens lave egenvekt, som begrenser seg til 861 kilo. Men hovedæren må gå til motoren. Dreiemomentet er riktignok begrenset til 89 newtonmeter. Til gjengjeld er maksimalt dreiemoment på plass allerede ved 2.900 o/min, noe som er uvanlig tidlig for en selvpustende bensinmotor. Dette er hemmeligheten bak det fine mellomregisteret, som er sterkt medvirkende til at Picanto blir et så hyggelig bekjentskap.