Motor og kjøreegenskaper

Nye Volvo S40 oppleves som uvanlig godt sammenskrudd og stortrives på landeveien. Bilen leverer både komfort og kjøreglede.

Publisert
Sist oppdatert
Motor og kjøreegenskaper


Det inntrykket som fester seg sterkest etter en uke med nye S40, er bilens påfallende stramhet. Bilen oppleves rett og slett som særdeles gjennomarbeidet og godt sammenskrudd.

Denne positive opplevelsen har blant annet sin bakgrunn i et deilig, treeket ratt. Den skinntrukne rattringen har et ovalt grep og formidler en fast og presis styring. Faste, men komfortable seter bidrar også, sammen med en girspak som gir perfekt motstand. Automatgirspaken er plassert i en ryddig sjaltegate og særpreges ved uvanlig distinkte trinn. Fraværet av ulyder, sentrallåsens eksklusive arbeidslyd og det elegante dørklikket bidrar også.

Kjører godt

Men hovedårsaken til at bilen oppleves så stram, er nok å finne i hjulopphenget. Den forhjulsdrevne bilen kjører nemlig svært godt. Bilen ligger trygt og godt på veien og stortrives i høye hastigheter. Ved svingkjøring opplever man at bilen er godt balansert og at den trives under press. Bilen skal piskes hardt før den krenger og når hekken først kommer, så kommer den kontrollert.

Den relativt korte bilen - S40 er bare 446,8 centimeter lang - parerer lange ujevnheter på en fin og sportslig måte, noe som blant annet innebærer at duving er nærmest fraværende.

Flere motorer kommer

Motor og kjøreegenskaper


Volvo S40 er foreløpig bare tilgjengelig med fire motoralternativer, tre bensinmotorer og en diesel. De to minste bensinmotorene har et slagvolum på drøye 2,4 liter og yter henholdsvis 140 og 170 hestekrefter, mens den turboladede, 2,5-liters T5-motoren yter 220. Dieselmotoren yter 136 hestekrefter. Senere kommer også 1,6-liters og 1,8-liters bensinmotorer, samt en 1,6-liters dieselmotor.

Fint skyv

Vårt testeksemplar var en 2.4i, noe som betyr at bilen hadde en 170-hesters rekkefemmer under panseret. Den tverrstilte sugemotoren produserer et jevnt økende drag - og genererer et fint skyv fra 3.500 o/min til rødmerkingen, som befinner seg ved 6.600 omdreininger. Motoren produserer typisk femmerlyd, et lydbilde som skiller seg markant fra både firere og seksere. Akkurat som design er avhengig av øynene som ser, er oppfattelsen av lyd avhengig av ørene som hører. Vi synes nok at både rekkesekseren og V6-eren skaper et mer eksklusivt lydbilde enn Volvos femmere, men skal ikke underslå at motoren produserer hissige og inspirerende toner fra 5.000 o/min og ut.

Savner turbo

Motor og kjøreegenskaper


Volvo er blant bilprodusentene som har satset tyngst på turbo de siste årene. S60 er for eksempel tilgjengelig med tre ulike turbomotorer. Hos S40, derimot, er det bare toppmodellen T5 som er utrustet med turbo. Vi synes dette er synd. For selv om 170-hesteren er en brukbar motor, så savnet vi bunndraget turboen skaper. Mange av S40-konkurrentene leveres med avgiftsgunstige turbo- og kompressormotorer, deriblant Audi A4, Mercedes-Benz C-klasse og Saab 9-3.

8,9 sekunder

Vårt testeksemplar var utrustet med en femtrinns automatgirkasse. Denne girer mykt og komfortabelt og er relativt høyt drevet. For eksempel legger turtellernålen seg på 2.100 o/min i 100 kilometer i timen, noe som både gir lavt forbruk og lite støy.

På samme måte holder førstegiret helt til 70 kilometer i timen og andregiret til 110. Fordi man slipper å gire mer enn én gang på veien mot 100 kilometer i timen, gjøres denne øvelsen unna på respektable 8,9 sekunder. Med manuell girkasse klarer bilen samme øvelse på 8,2.

Ekte manuell giring

Motor og kjøreegenskaper


Sjaltegaten er som nevnt ukomplisert og ryddig og den korte og behagelige girspaken ligger godt i hånden. I likhet med mange andre produsenter har også Volvo utrustet girkassen med et eget, manuelt sjaltespor. Ved å skyve spaken til venstre og inn i dette sporet, kan femtrinns-kassen gires manuelt - i ordets rette betydning.

For her har føreren full kontroll. Når spaken er plassert i det manuelle sjaltesporet, så girer kassen verken opp ved rødmerking eller ned ved fullt gasspådrag. Dermed blir den manuelle muligheten både meningsfull og underholdende, i motsetning til mange av konkurrentenes liksom-manuelle sjaltespor.

Gode bremser

S40 er utrustet med god bremseredskap, som blant annet er lett å dosere. Bilen opptrer stabilt ved bremsing i sving og den elektroniske bremsekraftfordeleren (EBD) gjør en god jobb under de fleste forhold. Ved ekstreme forskjeller i traksjon får EBDen imidlertid problemer, noe som resulterer i at bilen trekker til den siden der underlaget byr på best traksjon.

Vi nevner også at akustisk håndbrekkvarsler er på plass.

Småhull slipper gjennom

Til nå har vi gitt nye S40 mye skryt, men noe malurt må helles i begeret. For selv om Volvo har klart å utvikle et hjuloppheng som i utgangspunktet er både sportslig og komfortabelt, sliter S40 litt med de skarpeste hullene og dumpene.

Vi synes også at Volvo lar sikkerhetstenkningen gå for langt når de ikke gir føreren mulighet for å slå av det elektroniske stabilitetsprogrammet (ESP), som på Volvo-språket kalles DSTC. Riktignok tillater systemet ganske sportslig kjøring før det kobler inn, men vi synes det skal være opp til eieren, og ikke produsenten, å velge om man ønsker å beskyttes mot bakhjulsskrens.

Vanskelig å rygge

Motor og kjøreegenskaper


Det må også nevnes at S40 kan være litt vanskelig å rygge, noe som blant annet skyldes den høye hekken og en bulende hattehylle. Dermed blir det vanskelig å se andre bilers panser.

Vi nevner også at fothvilerplaten er i smaleste laget og at dybdeforskjellen mellom gass- og bremsepedal er stor.

Vi har stor sans for Volvos utvendige designspråk. Men vi er minst like imponert over interiøret i Volvo S40. Les mer om plass og komfort her.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer