Akselerasjonstider er ikke nødvendigvis avgjørende for hvordan en motor oppleves i virkeligheten. Motorens såkalte fleksibilitet vil i hverdagen være minst like viktig som evnen til å bringe bilen opp i 100 kilometer i timen.

Så selv om Meriva 1.7 DTI på papiret bruker 17 sekunder på øvelsen 0 til 100, ville ikke dette nødvendigvis vært ensbetydende med at motoren gjør en dårlig jobb. Men i dette tilfellet er det faktisk det. Den gamle 1,7-literen er rett og slett for svak, noe som blir klart når vi kikker på fleksibilitetstallene. Meriva 1.7 DTI bruker 18 sekunder fra 80 til 120 kilometer i timen i 5. gir, noe som faktisk er slappere enn det den svakeste bensinmotoren presterer.

Forbikjøring vanskelig

I praksis betyr dette rett og slett at bilen er treg. Ikke bare ved akselerasjon fra stillestående, men også ved gasspådrag fra høyere hastigheter. Det betyr blant annet at du må ha svært god oversikt hvis det skal være aktuelt å gjennomføre forbikjøringer. Det betyr også at du må utnytte akselersjonsfelter for alt de er verdt.

Smalt register

Motoren produserer maksimalt dreiemoment, 165 Nm, ved 1.800 o/min og oppleves som sterkest i området 1.500 til 2.500 o/min. Farten øker riktignok også over 2.500 o/min, men fartsmåleren beveger seg sakte og det føles som om motoren mistrives når man nærmer seg 3.500 o/min. Over 3.500 o/min produserer motoren påtagelige støymengder og formelig trygler om slippe mer turtall. Til tross for at turtelleren først er rødmerket ved 5.000 o/min, føles det derfor naturlig å gire allerede ved rundt 3.000 o/min. Dette gir et svært smalt register å spille på.