Mini har endelig kommet med sin første helelektriske bil. Fra før har de den ladbare firehjulsdrevne hybriden Countryman Cooper SE, som forøvrig også er bestselgeren deres.
Den elektriske versjonen er bygget på eksisterende Mini Hatch som kom allerede for 6 år siden. Med den nye modellen vokste den ganske kraftig, hele 9,8 cm lengre og 4,4 cm bredere. Man fikk til og med en enda lengre 5-dørsversjon.
Om du er interessert i noe smått!
Som før
Mini Cooper SE, som den elektriske versjonen heter, fås kun i 2-dørsutgave og skiller seg svært lite fra bensinutgaven. Den har lånt fake luftinntak i panseret fra Cooper S og grillen er helt tett med den karakteristiske elektriske logoen, som du også finner på siden av framskjermene, tanklokket og bakluka.
Ellers vil et trenet øye se at den er hevet 1,4 cm for ikke å ødelegge bakkeklaringen etter at den har fått en batteripakke på 32,6 kWt i tunnelen mellom setene og under baksetet.
Selv om bilen er blitt rundt 300 kilo tyngre, er fjæringskarakteristikken ganske så lik den man vinner i ordinær Mini.
Innvendig er heller ikke forandringene særlig store, men man har fått en annen girspak, et par andre funksjoner i mediesystemet og på et par vippebrytere … og det mest iøynefallende, nemlig det nye «flytende» instrumentpanelet som står fast på rattstammen istedenfor de fast monterte analoge målerne i fossilversjonene.
Mange grunner til å skygge unna
Det finnes egentlig bare en grunn til å kjøpe Mini Cooper SE, og den kan være god nok i seg selv, Men vi begynner med det som ikke imponerer.
Plassen: Det er forsåvidt åpenbart. Det ligger i navnet. Mini. Den er vel nesten programforpliktet til å være liten. Bagasjerommet rommer 211 liter. Det er med det ekstra gulvet fjernet. Det er ikke mye. Og to dører begrenser bruken kraftig også.
De kan best betegnes som nødseter, men alle tre passasjerseter har Isofix, så barneseter, trolig helst foran, er mulig med kompromisser.
Rekkevidden: Dette er en urban bil, men Norge er ikke urbant. Vi kjører ofte litt distanser. Rekkevidden er blant de korteste på markedet i dag. Vi kom kun 18,5 mil under pen kjøring. Det er på nivå med forrige generasjon VW Golf, men dårligst blant elbiler i dag.
28,9 kWt nettokapasitet er såpass kort at man får kjenne på rekkeviddeangsten litt for ofte og utelukker den til pendlerbil for ganske mange dersom man ikke har lademulighet på jobben.
Dessuten er ladehastigheten på hurtiglader lav. 50 kW er lite når andre rimelige småbiler i dag tilbyr det dobbelte.
Men de fleste lader hjemme. Med 11 kW ombordlader, får du ladet raskt dersom du har en trefase boks hjemme.
Batteriet kan lades fra til 80 % på 2 timer og 30 minutter gjennom Type 2-kontakt med 11 kW-kapasitet. Fra 0 til 100 % er tiden 3 timer og 30 minutter. Med hurtiglading gjennom CSS og 50 kW-kapasitet lades batteriet til 80 % på 35 minutter.
Selvsagt har den en app-styring av bilen på mobiltelefonen som blant annet enkelt lar deg planlegge oppvarming og starttidspunkt med fulladet bil. Den vil brukes ofte dersom du kjører mye.
Kjøregleden: Mini var synonymt med kjøreglede. Det mistet den på mange måter med siste generasjon Mini. Jo, den er fortsatt liten, men den føles ikke snerten, slik de fleste andre småbiler gjør. Man sitter sporty dypt langt bak i kupeen med en frontrute langt der fremme og har ingen oversikt over hvor bilen slutter.
Men det største problemet er styring og kraftoverføring. Vår bil sto riktignok på sommerhjul, men vi har kjørt såpass mye Mini at vi vet den er ganske lik på sommerhjul også. Styringen er tight, men ufølsom.
Og den styrer betraktelig mer enn biler man kan sammenligne den med, spesielt når underlaget blir sporete. Dynamikken og gleden blir borte. Og det er en av kjerneverdiene for Mini.
Da hjelper det ikke stort at bilen faktisk er ganske lett til elbil å være. Kun 1365 kilo, og at tyngdepunktet er 3 cm lavere enn vanlig Mini, selv om den faktisk er hevet 1,4 cm på grunn av batteripakka.
Test: Mini Hatch med fem dører
Bare passe sprek: Siden det spilles på «gokart-følelsen», hadde vi forventet noe mer power også. 184 hester og 270 Nm er ikke noe man løfter øyenbrynene for hos elbiler i dag.
Selv snusfornuftige Kia e-Soul spinner av gårde så blårøyken står rundt deg, hvis du ønsker det, så her kunne Mini ha tatt i hakket mer. 0-100 km/t på 7,3 føles ikke imponerende etter å ha prøvd selv den svakeste Tesla.
Man har tre kjøreprogram å velge mellom. Den starter alltid på Mid, men du kan vippe bryteren opp på Sport, eller ned på Green og Green+-
Forskjellene begrenser seg stort sett til graden av gassrespons samt at i et gjerrigste modusen stenger man klimaanlegget.
Du kan velge mellom to regenereringsnivåer. Tyskerne, det gjelder alle bilmerker, liker ikke mye regenerering når man går av gassen, derfor ligger lite regenerering inne som standardprogram.
De er små, kjappe og populære.
Ønsker du noe, tilnærmet en-pedalskjøring, må du vippe på bryteren hver gang du skal ut å kjøre.
Personlig liker jeg lite regenerering, men for de som liker mye, hadde det vært bedre om den startet i det modusen man stoppet i.
Derfor skal du ha en?
Mange biler handler om Image og følelser. Fiat 500, VW Beetle, utallige cabrioleter, gjerne små og snertne, handler mer om image og følelser enn praktisk nytte.
Mini er et av disse merkene. Etter at BMW tok over roret og lanserte første generasjon Mini i 2001 har image vært prioritet nummer en.
Testresultat
Mini Cooper SE
Høy image - kort rekkevidde
Det er en Mini
Kort rekkevidde, treig hurtiglading, trang, dyr i forhold til hva man får.
Og Mini-en er kul. Det er attention til details som er temaet. Det er ingen som ligner, hverken innvendig eller utvendig. Du kan nær sagt bestille din Mini akkurat som du vil ha den. Derfor er den premium og derfor koster det.
Billigst
Den er hårfint billigste Mini man før kjøpt. Ser man bort fra ulempene vi har nevnt over, er det ikke prisen avskrekkende. Den legger seg pent under DS3 ETense, som også satser på premiumkundene.
Du får den i tre standardpakker fra Essential fra 273800, Via Experience til 293.800 og Maximise for 313.000.
Det beste valget er Experience. Da får man blant annet navigasjon i sanntid, parkeringssensorer foran og bak, Adaptive LED-frontlykter, trådløs lading for mobilen og bedre lyd fra Harman Kardon, Akkurat som testbilen vi kjører.
Mini Cooper SE
| Motor: | Elektrisk |
| Effekt: | 184 hk (135 kW) |
| Dreiemoment: | 270 Nm |
| Batteri: | Litium-ion |
| Batterikapasitet brutto: | 32,6 kWh |
| Batterikapasitet netto: | 28,9 kWh |
| Forbruk WLTP: | Ca. 1,3 kWh/mil |
| Rekkevidde: | 234 km |
| Ombordlader: | 11 kW |
| Hurtiglader: | 50 kW |
| 0-100 km/t: | 7,3 sek. |
| Toppfart: | 150 km/t |
| Bremser foran/bak: | skiver/skiver |
| Dekkdimmensjon | 195/55 R16 |
| L/B/H (mm): | 2845/1727/1432 |
| Akselavstand (mm): | 2495 |
| Dekkdimensjon: | 195/55 R16 |
| Pris fra kr.: | 273.800 |
| Pris testbil: | 293.800 |
