Nå kommer kjørereglene

Regjeringen har foreslått at det skal bli lov å bruke selvbalanserende kjøretøy som Segway. Snart kommer den endelige avgjørelsen.

KJØREREGLER: Vegdirektoratet håper å få reglene vedtatt og på plass i løpet av kort tid. Samferdselsdepartementet sier til Dinside at de tar sikte på å tillate kjøring med slike kjøretøy i løpet av første halvdel av 2014 - det vil altså si i løpet av juni. Foto: KRISTIN SØRDAL
KJØREREGLER: Vegdirektoratet håper å få reglene vedtatt og på plass i løpet av kort tid. Samferdselsdepartementet sier til Dinside at de tar sikte på å tillate kjøring med slike kjøretøy i løpet av første halvdel av 2014 - det vil altså si i løpet av juni. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen har vedtatt at det skal bli tillatt å kjøre Segway og andre typer liknende selvbalanserende kjøretøy, på offentlige arealer.

Etter instruks fra politisk ledelse i Samferdseldepartementet, har Statens vegvesen utarbeidet et et forslag til regelverk som skal tillate bruk av selvbalanserende kjøretøy i Norge.

Høringsfristen er 9. mai.

Samferdselsdepartementet sier at de tar sikte på at ståhjulinger blir tillatt i løpet av første halvår 2014, altså innen utgangen av juni.

Les også: Vi har testet Segway i København - her kan du se hva vi synes

- Prioritert oppgave

- Vi har foreløpig kun fått tre-fire innspill, men det er vanlig at de lengste og mest velbegrunnede kommer rett på fristen - eller i posten noen dager etter. Vi er spente på hva som kan komme, sier Anette Hauge, saksbehandler for den aktuelle saken i Vegdirektoratet.

De skal nå gå gjennom alle svarene og vurdere dem.

- Enten kan forslaget vedtas som det er sendt ut, eller med endringer etter de innspillene vi har fått, forteller Hauge.

Akkurat når de er ferdige med saksbehandlingen og du kan kjøre lovlig med ståhjuling på offentlige steder, er imidlertid ennå ikke helt klart.

- Men det er en veldig prioritert oppgave, så vi håper så snart som mulig, kanskje i løpet av en måned - men det kommer også an på hvor mye vi må begrunne de høringssvarene som kommer inn, sier Hauge.

Vanligvis vedtas nye lover og forskrifter som dette én gang i året - og da 1. januar. Når det gjelder denne spesifikke saken med selvbalanserende kjøretøy, er det rimelig å anta at ettersom departementet egentlig ønsket at dette skulle gjelde fra våren, så vil det gjøres et straksvedtak når forskriften med alle eventuelle endringer er på plass.

- Vi tar sikte på at slike kjøretøy skal bli tillatt i løpet av første halvdel av 2014, skriver Samferdselsdepartementet i en e-post til Dinside.

Litt motorkjøretøy, litt sykkel

Hva synes du?

Hva synes du om det kommer enda flere, og bredere, doninger i veibanen? (Avsluttet)
Det er ok(64%) 1193
Det er trangt nok og ille nok som det er (31%) 583
Ingen mening(4%) 79
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Utfordringen med denne typen fremkostmiddel på norske veier har tidligere dreid seg mye om klassifisering og krav. For hva er det egentlig?

- Den er et motorkjøretøy, og kan brukes på noen av de samme områdene hvor sykkel er tillatt i dag, forteller Hauge.

I Norge har selvbalanserende kjøretøy med to hjul frem til nå blitt vurdert å falle inn under gruppen motorsykkel, nærmere bestemt moped. Det stilles imidlertid en rekke tekniske krav til denne kjøretøygruppen, og ettersom ståhjulinger ikke har klart å oppfylle de tekniske kravene som gjelder, har de blitt ansett som ulovlige i Norge.

16 år

I høringen legges det fram forslag om at selvbalanserende kjøretøy skal regnes som motorredskap, men med bruksrettigheter som i hovedsak kan sammenlignes med det som gjelder for sykkel. I forslaget er det ikke åpnet for å bruke kjøretøyet i utmark.

- Vårt høringsforslag legger blant annet opp til at et selvbalanserende kjøretøy ikke må registreres og at du ikke må ha førerkort for å føre den. Vi foreslår at det skal stilles krav om tilstrekkelig ferdighet, noe som blir opp til hver enkelt fører å vurdere selv.

Aldersgrensen er foreslått til å være 16 år, sier Anette Hauge.

Du kan se en nærmere innføring i hva som er foreslått av regler, lenger nede på siden.

FLERE KJØRETØY SKAL DELE PÅ PLASSEN: Ståhjulingene skal i utgangspunktet kunne kjøres på de samme områdene, og med samme regler som syklister. Det vil si at de skal få kjøre på vegskulderen som syklisten her, og med samme vikepliktsregler for øvrig trafikk, som en syklist. Foto: MICHAEL WØHLK JÆGER SØRENSEN
FLERE KJØRETØY SKAL DELE PÅ PLASSEN: Ståhjulingene skal i utgangspunktet kunne kjøres på de samme områdene, og med samme regler som syklister. Det vil si at de skal få kjøre på vegskulderen som syklisten her, og med samme vikepliktsregler for øvrig trafikk, som en syklist. Foto: MICHAEL WØHLK JÆGER SØRENSEN Vis mer


Fartsbegrensning

I høringsforslaget ligger det en begrensning på hvilke veier ståhjulinger kan ferdes på. Vegdirektoratet foreslår at de kan kjøre på veier med fartsgrenser på 60 kilometer i timen eller mindre. Det vil altså være forbudt å kjøre på veger over 60 kilometer i timen.

På slike veger er altså ståhjulingen henvist til gang- eller sykkelveg.

Begrensninger er satt med bakgrunn i en bekymring for sikkerheten for førerne av ståhjulingen, samt for de øvrige trafikantene. Då åpner imidlertid for at denne begrensningen kan fjernes dersom det viser seg at bekymringen for ulykkesrisikoen er ubegrunnet.

Trygg Trafikk uttaler imidlertid også en bekymring i forhold til å tillate ferdsel for ståhjulinger med en maksfart på 20 kilometer i timen i veibane hvor øvrige motorkjøretøy kan ferdes i mye høyere hastigheter.

Forelegg på 2000 kroner

- Et selvbalanserende kjøretøy med hastighet 20 kilometer i timen har ikke noe å gjøre på vei med fartsgrense over 30 kilometer i timen. Ved påkjørsel vil føreren av dette kjøretøyet ikke ha mer beskyttelse enn en gående som befinner seg i samme situasjon. Det er en samlet oppfatning i fagmiljøet både nasjonalt og internasjonalt at dødsrisikoen for gående ved påkjørsel øker dramatisk fra 30 kilometer i timen. Trygg Trafikk mener at bruk av Segway på veier med høyere fartsgrense vil være i strid med Nullvisjonen, uttaler Jan Johansen i Trygg Trafikk.

- Vi oppfordrer derfor Vegdirektoratet til å foreslå at forskriften kun tillater bruk av selvbalanserende kjøretøy på veier med fartsgrense 30 kilometer i timen eller lavere

Det foreslås at overtredelse av dette punktet, kan straffes med forelegg på 2.000 kroner.

HER KAN DU IKKE KJØRE: Kjører du her med ståhjulingen, kan du risikere å få en bot på 2.000 kroner. Det foreslås nemlig at det skal bli forbudt å kjøre med de selvbalanserende kjøretøyene på veger med hastighetsgrense på over 60 kilometer i timen. Foto: COLOURBOX.COM
HER KAN DU IKKE KJØRE: Kjører du her med ståhjulingen, kan du risikere å få en bot på 2.000 kroner. Det foreslås nemlig at det skal bli forbudt å kjøre med de selvbalanserende kjøretøyene på veger med hastighetsgrense på over 60 kilometer i timen. Foto: COLOURBOX.COM Vis mer


Alle må se opp!

Forslaget:

Vegdirektoratet foreslår altså at selvbalanserende kjøretøy klassifiseres som motorredskap. Videre foreslås det at det opprettes en ny bestemmelse med krav som gjelder for selvbalanserende kjøretøy.

Klassifiseringskrav: Av definisjonen fremgår det at selvbalanserende innebærer at kjøretøyet har et hjelpestyresystem som sørger for å holde balansen. Videre stilles det begrensninger for bredde, vekt og antall hjul (maksimalt to). Kjøretøyet skal kun transportere én person (føreren).

Tekniske krav: Vegdirektoratet foreslår at det kreves at kjøretøyet er utstyrt med både frontlys, baklys og reflekser for å sikre at kjøretøyet er synlig. Ved å oppstille dette som tekniske krav, betyr det at utstyret skal være fastmontert. Det vil si at det ikke er tilstrekkelig å benytte eksempelvis sykkellykter som kan klipses av kjøretøyet.

Krav til bremser: Vegdirektoratet foreslår at det stilles krav om en retardasjon av minst 3 m/s². Dette innebærer at ved en hastighet på 20 km/t, skal man fra oppbremsingen starter, kunne stoppe på litt under to sekunder (1,85).

Krav til signalhorn: Du må kunne gjøre deg hørt. Det vil stilles krav til signalhorn eller signalklokke.

Dekk: Ståhjulingene vil falle inn under bruksforskriften og krav til dekk og dekkutrustning. Det vil si at det vil stilles krav til bruk av vinterdekk om nødvendig.

Maksfart: Kjøretøyet skal være sperret for hastigheter over 20 km/t.

Ingen registreringsplikt: Det er ikke registreringsplikt for motorvognredskap med hatsigheter under 20 km/t - og det vil dermed ikke være registreringsplikt på selvbalanserende kjøretøy.

Krav til fører: Du må være fylt 16 år og inneha de nødvendige kunnskapene. Det vil imidlertid ikke stilles krav til hverken kurs eller opplæring.

Ikke krav om hjelm: Her har Samferdselsdepartementet i forkant diktert at det ikke skal foreslås krav om bruk av hjelm. Vegdirektoratet påpeker imidlertid i høringsnotatet at det av hensyn til trafikksikkerhet kan være hensiktsmessig å kreve bruk av hjelm. Men dette blir altså ikke noe krav.

Promillegrense: Som for motorvogn: Promillegrensen er 0,2 promille.

Her kan du kjøre: Det er foreslått at ståhjulinger skal kunne kjøre på de samme arealene som en sykkel kan ferdes på i deg. Det vil si på fortau og gangfelt, sykkelfelt og på høyre side i vegbanen - og slik at kjøretøyene kan plassere seg der det til enhver tid er minst annen trafikk. Man tillater også kjøring på gågate - men i gågate eller gatetun må det ikke kjøres fortere enn gangfart.

60 km/t eller lavere: Vegdirektoratet foreslår at det skal være forbudt å ferdes med ståhjuling på veger med fartsgrense på over 60 km/t. Dette på grunn av skaderisiko.

Forbud mot bruk i utmark.

Trafikkregler: Reglene for bruk av selvbalanserende kjøretøy kan på de fleste arealer sammenlignes med reglene for bruk av sykkel.

Overtredelser og sanksjoner: Regelen om at selvbalanserende kjøretøy ikke skal kjøres på veger med fartsgrense over 60 km/t er en ny regel som ikke gjelder andre kjøretøy. Vegdirektoratet foreslår at overtredelser etter denne bestemmelsen straffes med et forelegg på 2.000 kroner.


Når man åpner for selvbalanserende kjøretøy, innfører man en ny trafikantgruppe som ifølge høringsforslaget blir henvist til de samme arealene som syklister - det vil si både vegskulder samt gang - og sykkelveger. I tillegg skal det også bli lov å ferdes i gågater - men da med hastigheter som ikke overskrider gangfart.

Sigmund Clementz, kommunikasjonsrådgiver i If skadeforsikring, som også er en av høringsinstansene til Vegdirektoratets forslag, sier til Dinside at det er viktig å være oppmerksom på at i tillegg til at føreren av ståhjulingen må vite hva han har å forholde seg til med tanke på trafikkregler og bruk, så må også de øvrige trafikantgruppene vite hva det er de har å forholde seg til i møter med denne nye trafikantgruppen.

- Dette handler om sikkerhet både for de som kjører ståhjulingen, og for de andre trafikantene, sier Clemenz til Dinside.

Helt nytt for folk

- Når det kommer en ny trafikantgruppe, er det viktig at de vet hvilke regler som gjelder, men også de sosiale normene for trafikkadferd er viktig, sier Clementz.

- Dette blir noe helt nytt for folk: Hvordan skal gående, bilister og syklister forholde seg til det? spør han.

Det er stadig nødvendig med holdningskampanjer når det kommer til forholdet og samkjøringen av syklister og bilister i vegbanen. At det nå kommer enda en trafikantgruppe inn på vegskulderen, blir også bemerket av Vegdirektoratet, og det påpekes at ståhjulingene også tar mer av vegbredden enn en syklist.

Syklistenes landsforening, som altså er syklistenes interesseorganisasjon, er en av høringsinstansene for de nye reglene. De vil imidlertid ikke si noe i saken.

Les også: 70 prosent av syklister føler seg trakassert

Med hjelm - eller uten?

I Norge er det ikke påbudt med sykkelhjelm. Det er imidlertid påbudt med bruk av hjelm på moped eller motorsykkel.

Når det kommer til hjelmbruk på ståhjulinger, så har Samferdselsdepartementet bestemt at det ikke skal foreslås krav om bruk av hjelm.

Følgelig ligger det heller ingen krav om bruk av hjelm i de foreslåtte forskriftene.

Vegdirektoratet har gjort en kartlegging av andre europeiske lands regelverk i forhold til bruk av ståhjulinger, og har kommet frem til at det er svært få land som krever bruk av hjelm på disse kjøretøyene.

De bemerker imidlertid i høringsnotatet at det av hensyn til trafikksikkerhet kan være hensiktsmessig å kreve bruk av hjelm.

Dette støttes av Trygg Trafikk.

Hvordan skal de forsikres?

Ståhjulinger som Segway og andre merker, er ikke billig. Du må regne med rundt 50.000 kroner for en Segway, eller du kan kjøpe en av et annet merke som eksempelvis Freego, iRide, Myway, Leadway eller Ninebot, for ned i rundt 20.000 kroner.

Les også om S-Walker Board, en blanding av Segway, skateboard og balansebrett.

- Det er klart at dette et motorisert kjøretøy som innebærer en potensiell fare både for den som betjener den og en potensiell tredjeperson og en eventuell eiendom som blir rammet av den. Det er viktig å få definisjoner på hvordan de forsikringsmessige dekningene er, rundt det å kjøre med et slikt kjøretøy, sier Sigmund Clementz,
kommunikasjonsrådgiver i If skadeforsikring.

Innboforsikring

Vegdirektoratet legger opp til å kalle dette motorredskap uten registreringsplikt, det vil si at det ikke legges opp til at det blir forsikringsplikt etter bilansvarsloven - som vi kjenner det med kravet til ansvarsforsikring for eksempelvis bil og motorsykkel.

- Forsikringsmessig vil dette da være mer å forstå som en sykkel. For å få dekket eventuelle ansvarsskader må kunden da ha en innboforsikring med ansvardekning, sier skadeleder i DNB Skadeforsikring, Anne Stine Eger Mollestad, til DinSide.

Med andre ord: Du må ha en verdigjenstandsforsikring for en forsikring på ståhjulingen, samt innboforsikringen til å dekke ansvarskader.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer