I likhet med de fleste konkurrentene, har heller ikke Opel valgt å utvikle et eget førermiljø for stasjonsvognutgaven. Det betyr at dashbord, instrumenter og forseter er identiske med dem vi finner i kombi-utgaven.

Det innebærer et interiør som preges av mye polstret plast, fin materialfinish, lekre og moderne knapper og elegante og lettleste instrumenter. Samtlige knapper er belyst, inkludert de vi finner på rattet. Disse er blant de mest lettbrukte vi har vært borti, blant annet betjenes volum og kjørecomputer via fjærbelastede rulleknapper. Rulleknappen for kjørecomputeren har i tillegg en trykk-funksjon, slik at man på en uvanlig enkel måte både kan velge og nullstille ulike funksjoner.

Fjærbelastede hendler

Også blinklys- og vindusviskerhendlene er fjærbelastede. Det betyr at de hopper tilbake i utgangsposisjon etter bruk. Vi har tidligere vært litt skeptisk til denne løsningen, men har etter hvert funnet ut at denne teknologien fungerer ganske godt.

Smart hodestøttejustering

Det treekede rattet er tykt og godt. I tillegg har Opel laget utsparringer for tomlene og fingergrep i bakkant, noe vi trivdes svært godt med. Spaken for høyde- og dybdejustering er svært lett tilgjengelig, nok et eksempel på at Opel de siste årene har lagt stadig større vekt på ergonomi. Et annet eksempel er høydejusteringen av hodestøttene. Dette foregår ved å trykke inn en knapp på siden av hodestøttene, som dermed frikobles og lett lar seg regulere i høyde.