CR-V er i utgangspunktet en ganske stor bil, men det er først og fremst Hondas evne til å utnytte plassen som sørger for at CR-V blir så romslig. Avstanden mellom forsetepassasjerene er stor og plasseringen av girspak og håndbrekk frigjør gulvplass som styrker plassfølelsen. Store vindusflater slipper inn mye lys og den høye sitteposisjonen betyr at passasjerene løftes litt over trafikkbildet. CR-V oppleves derfor som en enda større bil enn det den faktisk er - med positivt fortegn.

Hard plast

Selv om Honda påstår at de har gjort mye med interiøret for å høyne kvalitetsfølelsen, er nettopp interiøret bilens svakeste punkt. Bortsett fra farveskjermen og skinnsetene i vårt testeksemplar, er det lite som trekker tankene mot eksklusive biler. Til det er rett og slett plasten for hard, overflatefinishen for dårlig, knappene for simple og interiøret for rotete. Mange knapper, inkludert tastene på rattet, mangler belysning, noe som gjør dem vanskelige å finne i mørket. Også sminkespeilene mangler belysning og temperatur-nålen står ikke rett ved driftstemperatur. Rattet kan ikke justeres i dybden og vi savnet muligheten for å justere intervallhastigheten på frontruteviskerne. Plasseringen av setevarmer-knappene er dum og ulogisk, akustisk håndbrekkvarsler mangler og en god del dekkrumlig trenger inn via lasterommet.