Plass og komfort

Streetwise-nøkkelen er tynn, slarkete og simpel - og gir dermed et forvarsel om hva som møter deg når du åpner Streetwise-døren.

Publisert
Sist oppdatert
Plass og komfort


Streetwise-interiøret er rett og slett et sorgens kapittel. Selv de billigste koreanske modellene har interiører som ville kommet godt ut av en sammenligning med Streetwise. Se for eksempel på midtkonsollen. Knapper, brytere og hendler er ikke bare billige av utseende, de kjennes billige ut også. Aller verst er temperaturvelgeren, som ikke bare er slarkete, men som i tillegg knirker når du betjener den. Den billige Sony-radioen er plassert altfor lavt og knappene er altfor små. Hadde det ikke vært for at den kunne betjenes fra rattet, ville vi rett og slett ha karakterisert den som trafikkfarlig.

Godt synlige kabler

Det er ikke bare knapper og hendler som gir et simpelt inntrykk. Også forsøket på integrering av luftdysene er elendig håndverk, de midtre ser ut som om de er i ferd med å falle ut. Overgangen mellom B-stolper og tak er i samme klasse, men det som imponerer aller minst, er kablene som tyter ut under hanskerommet.

Mangler lyspunkter

Plass og komfort


Også belysningen er et skuffende kapittel. I Streetwise finner du ingen leselys, verken foran eller bak. Alt du finner er en trist lampe midt i taket. Når det blir mørkt vil du finne ut at bare knappene i midtkonsollen har lyspærer. Skal du betjene vinduene, justere sidespeilene, slå på tåkelysene eller justere høyden på frontlyktene må du pent ta med deg lommelykt - eller vente til offentlige lyktestolper gjør det mulig å finne frem i kupeen.

Synlige skruer

Instrumenteringen er grei nok, men det er betegnende for hele bilen at samtlige instrumentskiver er festet med synlige skruer, at turtelleren mangler rødmerking og at temperaturvelgeren aldri kommer seg opp i horisontal posisjon.

To kollisjonsputer

Plass og komfort


Utstyrsnivået da - er det brukbart? Neida, her finner du verken utetemperaturmåler eller kjørecomputer, verken elektronisk styring av klimaanlegget eller elektriske vindusheiser i bakdørene. Lyktespylere er også mangelvare og tanklokket må åpnes med nøkkel.

Men det verste av alt, er at du bare finner to kollisjonsputer. Det er lenge siden sidekollisjonsputer ble standard hos andre bilmerker og i dag blir det stadig vanligere med seks kollisjonsputer. To kollisjonsputer er rett og slett ikke akseptabelt i dag. Det skrøpelige antall kollisjonsputer blir enda mer alvorlig med tanke på at Rover 25 kun oppnådde 17 poeng da den ble kollisjonstestet i 2000, og dermed bare såvidt klarte tre stjerner.

Alarm

Rover Streetwise har dermed svært lite å skilte med også når det kommer til utstyr. I rettferdighetens navn skal det imidlertid nevnes at alarm følger med på kjøpet, noe som er uvanlig. Vi nevner også at vindusviskerne er utrustet med ekstravisk og at radioen er standard. Sistnevnte har imidlertid en så dårlig mottaker at den skaper mer irritasjon enn glede.

Knirking og ulyder

I forrige kapittel nevnte vi at svært mye støy, både fra transmisjon, dekk, vind og motor trenger inn i kupeen. Når bilen i tillegg produserer en hel del knirking og andre ulyder, blir symfonien komplett. Et særlig mer støyende førermiljø må du til lastebilene for å finne.

Delskai

Plass og komfort


Ved første øyekast ser forsetene ganske eksklusive ut, med delskinn og skinntrukne hodestøtter. Ved nærmere ettersyn viser det seg imidlertid at det ikke er delskinn vi stirrer på, men delskai.

Høydejusteringen foregår via en tungvinn sveiv vi ikke har sett siden Ford Sierras dager og korsryggstøtten må vris uvanlig mange omdreininger før man merket noen forskjell. Når det er sagt, mulighet for justering av korsryggstøtten er tross alt positivt. Og setene er relativt gode å sitte i. Men fordi gasspedal-vinkelen er så bratt, får man ikke så stor glede av sitteputens lårstøtte.

Irriterende dytting

Vi merket også at det føltes som om noen skjøv et eller annet inn i seteryggen ved bremsing. Fordi ingen satt bak oss, måtte vi etter hvert sjekke ut hva dette var. Etter å ha kjent nærmere på førerseteryggen, fant vi ut at en løs metallkonstruksjon, som sannsynligvis har med korsryggstøtten å gjøre, forårsaket dyttingen.

Mangler dybdejustering

Plass og komfort


Det treekede rattet kan ikke justeteres i dybden. Men til tross for manglende gripetak i bakkant, ligger det tykke plastrattet godt i hendene. Vi irriterte oss imidlertid over at hornet må betjenes via egne knapper.

Forsetepassasjeren mangler et støttehåndtak i taket. Til gjengjeld er Streetwise utstyrt med tre koppholdere som alle passer perfekt både til brusbokser og norske halvlitersflasker.

Ingen oppbevaringsrom

Heller ikke baksetetilværelsen er spesielt luksuriøs i Streetwise. Takhøyden er i snaueste laget for voksne og fraværet av oppbevaringsrom er skrikende. Sitteputen er så tynn at man kjenner ujevnhetene i karosseriet under, og midtplassen mangler hodestøtte. Vinduene betjenes via en sveiv, som dessverre er plassert slik at man skraper hånden borti sitteputen når de brukes. Benplassen er imidlertid god.

Åpner seg høyt

Plass og komfort


Bagasjerommet har brukbar størrelse, selv om hjulbuene stjeler en del plass. Luken åpner seg høyt nok til at skalling ikke er noe problem og både belysning og innvendig lukkehåndtak er på plass. Høy innlasting og en kjempehøy kant sørger imidlertid for å redusere brukervennlighetene betydelig. Fraværet av festekroker bidrar i samme retning. Om ønskelig kan den delte seteryggen legges ned, men noe flatt lasteromsgulv får du ikke gleden av.

Etter dette kapittelet, er vel konklusjonen ganske innlysende. For ordens skyld tar vi likevel en titt på konklusjon og konkurrenter.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer