De fleste har hørt historiene om fjæringskomforten i Citroën, og Xantia er ikke noe unntak i så måte. De eneste hullene den ikke greier å glatte ut er smilehullene til sjåføren, der han eller hun nærmest svever bortover landeveien. For når ujevnhetene er lange er det ikke mange biler som engang kommer i nærheten av Xantia i å takle veienes alt annet enn slette natur. Men det er på landeveien.

For om smilehullene ikke forsvinner, blir de definitivt mindre etter hvert som hullene i vegbanen vokser, og byen begynner å vokse opp utenfor vinduene. Over de verste ujevnhetene opplevde vi et understell som kvitterte med skarpe smell og urovekkende risting. Likevel er fjæringskomforten i Xantia langt bedre enn på mange andre biler det er naturlig å sammenlikne den med.

Bra seter

Men komfort er mer enn fjæring, og i så måte har ikke Xantia mye å frykte. Forsetene gir god sidestøtte til lår og rygg, samtidig som korsryggstøtten er bra. Likevel brukte vi litt tid på å finne en komfortabel kjørestilling bak rattet i Xantia. Problemet var at når vi satt med riktig avstand til pedalene, ble rattet for langt borte. Det kunne Citroën enkelt ha rettet opp ved hjelp av lengdejustering av rattet.