Setene er trukket i lys hud, og når første øyekast har sveipet over alt av brytere og knapper, virker det som om luksusutgaven av Pajero Sport er en bil som har det meste. En nærmere undersøkelse røper imidlertid at det hele er ganske halvhjertet.

For dashbordet er det samme som du finner i arbeidsbilen L200, og den bilen er produsert mer for å tåle de daglige påkjenninger på en byggeplass enn den er konstruert for å tåle "slagene" fra myke minkkåper og duften av eksklusiv parfyme. Plasten virker billig og lite eksklusiv - også forventer vi skinntrukket ratt og gearspak når det først har gått liv tapt for å kle setene.

Komfortabel fjæring og lavt støynivå

Og på samme måte som inntrykket om gedigen luksus svinner hen, forsvinner også intrykket om at det ikke finnes mer komfortable biler enn Pajero Sport. For førsteinntrykket er nemlig uovertruffent. Vri om nøkkelen og du hører en silkemyk V6er som surrer stille foran torpedoveggen. Ute på landeveien blir de lange ujevnhetene borte blant fjærer og støtdempere, fra lydanlegget strømmer rolige toner akkompanjert av vindens lave hvisling når karosseriet bryter gjennom luftmassene.