Fiat Bravo er ganske nøyaktig fire meter lang, men passer nordmenn som hånd i hanske. Plassen foran er mer enn bra nok, med generøs benplass, bra skulderbredde og en takhøyde som ikke bør la noen ønsker stå åpne. I baksetet står det heller ikke så verst til, både benplass og takhøyde holder for voksne mennesker. Tre voksne i bredden blir likevel litt vel intimt.

Lite bagasjerom

Men prioriteringen av plass i kupeen har gått på bekostning av bagasjeplassen. Og selv om laste- og lossehøyden er lav, er det begrenset hva du får stablet inn gjennom bakluka før det sier stopp. For lastekapasiteten er ikke på mer enn 280 liter, noe som er lite sammenliknet med i Opel Astra. Astra er bare åtte centimerer lengre enn Bravo, men greier å svelge nøyaktig 100 liter mer enn italieneren.

Myk og god

Både seter og fjæringen i Bravo er myk - kanskje i mykeste laget for enkelte. Vi lot oss derimot begeistre av fjæringen som uten å mukke tok opp kampen med hullete småveier og gjenstridige trikkeskinner i hovedstaden. Ute på landeveien er det heller ikke mye å utsette på italieneren. En slik fjæringskomfort er det lenge mellom hver gang man opplever i en bil av denne typen.