i Lisboa: Tidligere i høst lanserte Mini toseteren Coupé. Her er kabrioletversjonen av samme bil, og den har fortsatt bare to seter. Det betyr en takløs snasen liten sak som i Cooper S versjon blir rimelig hissig, i likhet med versjonen med fast tak.
Se video lenger ned.
En familie på 6
Blant alle Mini, som nå er kommet opp i hele seks modeller i porteføljen, så er dette den virkelige Mini. Den er modellrekkens absolutt minste modell, med en lengde på 3,73 meter, og høyden på den lille morsomme tassen er bare 1,39 meter. Likevel er ikke akselavstanden så kort, for med ett hjul i hvert hjørne er det rom for en akselavstand på 2,47 meter. Såpass bør det være når den ellers lille bilen bestykkes med såpass sterk motor som her.
Minis største modell med firehjulsdrift
Stiv nok
Man kan like det eller ikke, men kabrioleter har det dessverre med å voble som et resultat av mindre torsjonsstivhet enn bilene med tak. Dette er vridninger i karosseriet som ofte kan både ses og merkes. Ikke minst på kjøreegenskapene. Du kan også lett kjenne det i skjøten mellom døren og dashbordet under kjøring, og det er ikke tvil om at dette igjen går ut over kjøreegenskapene.
Her er problemet langt mindre enn normalt, rett og slett fordi bilen er såpass liten. Jo mindre bil, jo lettere er det å redusere denne vridningen i karosseriet. Mini Roadster er på ingen måte fritatt for problemet, men er likevel en av de bedre på området.
Se bilder utvendig:
Krefter i massevis
Bilen vi har kjørt er en Cooper S. Det betyr at den er utstyrt med 1,6-literen i en utgave med 184 hk, og et dreiemoment på 240 Nm (260 Nm m/overboost). Sprinten til 100 km/t gjøres unna på 7 sekunder, og toppfarten er oppgitt til 227 km/t. Det er likevel alt som skjer mellom dette som virkelig er interessant. Mellomakselerasjonene oppleves som lynraske, rett og slett fordi doningen i seg selv er såpass liten og lett. De 184 hestene skal flytte bare 1.185 kg, så forholdet mellom kraft og vekt gir brukeren mye moro for pengene.
Manuell, ikke automat
En Roadster Cooper S kan fås med 6-trinns manuell kasse, eller med automat. Det er derimot å regne som sikkert at de som kjøper en Cooper S er mennesker som er glade i å kjøre bil. Da velger man ikke automat i tradisjonell forstand. Rådet er derfor veldig enkelt. Kjøp 6-trinns manuell. Den passer bilen godt, og har en relativt kort og fin giroverføring, noe som igjen øker gledesfaktoren under bruk.
Henter frem smilet
Som Mini selv forteller det, dette er en bil som er ment å hente frem smilet, i det minste hos sjåføren. Den er i høyeste grad leken, mer enn det meste annet vi har kjørt, både fra Mini og andre. Er du klar for en skikkelig langtur, så er det ikke egenskapene på veien som setter grensene. Bilen er nemlig langbeint nok. I tillegg er det utrolig hvor mye plass det egentlig er til pikk-pakk, og skulle du føle for en skitur er heller ikke dette noe problem. Fra bagasjerommet er det en luke frem mellom setene foran. Der har du fin plass til et par ski, eller to, og bagasjerommet i seg selv rommer 240 liter med bagasje.
Se bilder innvendig:
Sol eller ekstra grep
På de svingete kystveiene rundt Cascais, rett utenfor Lisboa, er en bil som dette i sitt rette element. Her ligger alt til rette for å leke seg rundt på veiene i det kuperte terrenget. På et tidspunkt sier bilen fra når den har fått nok, og det gjør den først ved at du merker at innerste drivhjul ikke lenger har veldig godt feste på vei ut av svingene. Dette skyldes først og fremst den nevnte vridningsstivheten, som naturligvis kunne vært enda stivere. Det er den på Coupé-modellen, dersom du prioriterer ytterligere veigrep fremfor sol i luggen.
Vinge for ikke å lette
For å skape ekstra marktrykk sitter det en spoiler som popper opp automatisk ved 80 km/t bak på bagasjelokket. Denne kan overstyres med en knapp fra førerplassen. Taket har derimot ingen knapp for elektrisk åpning, men et håndtak som du når fra førersetet. Et enkelt knepp, og du tar tak i et håndtak for å dra taket på plass. Det er rett og slett gjort i en håndvending.
Uten å gå den lange veien med å forklare hva alt er, så har også bilen alle de hjelpemidler du kan forvente av en moderne bil i dag, som DSC, DTC, EDLC, og så videre. Ingen ting er utelatt, selv om den er liten.
Vellykket prosjekt
Men hvem er bilen ment for da? Jeg trenger kanskje ikke forklare at såpass mye guffe i en så liten bil gir et hysterisk morsomt leketøy, som på mange måter minner om en gokart. Det lokker til seg den kjøreglade kunden, og er et genialt kjøretøy for en utban matpakkekjører som ikke trenger stasjonsvogn for vov-vov og barnevogn. Men, bilen har et bruksområde også. Matvarene har du mer enn nok plass til. I tillegg har du en lekekamerat det er vanskelig å gå lei. Antagelig vil du fra tid til annen ta frem nøklene, starte opp, og bare kjøre deg en tur for turen sin del. Da er det bare en ting å si for gjengen hos Mini som har laget bilen. Du er i målgruppen. Mission completed!
Bilene kommer i mai. Her er prisene:
Mini Roadster kr. 258.400,
Mini Cooper S Roadster kr. 344.700
Se bilen med levende bilder:
Artikkelen ble første gang publisert februar 2012.
