Norske forskere advarer:

- Selvkjørende biler
kan gi kaos i byene

For tre-fire år siden sa flere store bilprodusenter at selvkjørende biler ville være på veien i 2020. Nå tror flere at de først kommer «etter 2030». Samtidig advarer norske forskere mot kaos i byene.

IKKE FØR I 2030: - Helt selvkjørende biler kommer ikke på veien før i 2030, sier sjefen for Continentals prosjekt for selvkjørende biler. Foto: Volvo
IKKE FØR I 2030: - Helt selvkjørende biler kommer ikke på veien før i 2030, sier sjefen for Continentals prosjekt for selvkjørende biler. Foto: Volvo Vis mer
Publisert

Det er ikke lenger så mange som tror at selvkjørende biler vil være klare neste år – altså om fem måneder.

Volvo, som var blant de tøffeste i klassen med plan om 100 familier i selvkjørende biler i Gøteborg allerede i år, har redusert dette til «delvis selvkjørende biler».

Sjefen for Continentals selvkjørende prosjekt, tror ikke vi får se helt selvkjørende biler, som takler alle situasjoner i trafikken, før etter 2030. Deutsche Bank, som finansierer mange av prosjekter, sier i en ny rapport at «selvkjørende biler ikke blir vanlig i trafikken før i 2040».

Kan bryte sammen

En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) slår fast at dersom bruken av selvkjørende kjøretøyer i byområdene ikke reguleres, kan det skape så store køer og kaos at hele trafikksystemet kan komme til å bryte sammen.

Reguleringer vil være nødvendig for å sikre framkommeligheten og utvikle byene i en miljøvennlig retning, sier rapporten.

Politisk utforming

«Forventningene er at automatiserte kjøretøyer vil gi bedre individuell mobilitet og trafikksikkerhet og redusere transportens miljøbyrder. Samtidig forventes betydelig mer kjøring og lengre distanser som vil kunne gi mer trengsel, byspredning, redusert kollektivtransport og mindre aktiv mobilitet. Samfunnsmessige konsekvenser av automatiserte kjøretøy vil avhenge av eierstrukturen, av bruksmønsteret og hvilken politikk som føres for å begrense eller legge til rette for private, delte eller kollektive ordninger, skriver forfatterne av rapporten Vibeke Nenseth, Alice Ciccone og Niels Buus Kristensen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer