Samferdselsdepartementet sendte i november ut et høringsforslag om å øke bøter for fartsoverskridelser med 30 prosent.
- Endringsforslaget er begrunnet i et ønske om generelt å opprettholde bøtenes pønale effekt (å virke som straff/sanksjon mot en uønsket handling), heter det i høringsbrevet.
I høringsnotatet pekes det på at høy fart er den enkeltfaktoren som bidrar til flest trafikkulykker, og at trafikklovbrudd og ulykker fører til personlige lidelser og store samfunnsøkonomiske konsekvenser og kostnader.
Ikke grunnlag
Høringsfristen gikk ut rett før jul, og politiet er blant dem som ikke er enige i dette.
- Politidirektoratet er i likhet med UP og Oslo politidistrikt uenig i forslaget om å øke de standardiserte satsene for forenklet forelegg for overtredelser av trafikklovbrudd med 30 prosent. Dette innebærer en betydelig straffeskjerping for overtredelser etter veitrafikkloven som det etter vår mening ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for, skriver Politidirektoratet i sitt høringssvar, gjengitt av Romerikes Blad, som omtalte saken først.
UP-sjef Knut Smedsrud kommenterer overfor avisa at bøtesatsene allerede er høye, og at det savnes en kartlegging av effekten av den forrige oppjusteringen som skjedde allerede i mars i år.
Det pekes også på at en økning vil treffe sosialt urettferdig.
Tømmer kontoen din
Dyrt
Om forslaget går igjennom vil man for eksempel måtte punge ut med 6700 kroner om man blir tatt i 20 kilometer i timen over fartsgrensen i en 70-sone. I dag koster det 5000 kroner.
Se fullstendig oversikt over de nye satsene her.
Også Riksadvokaten vender tommelen ned for forslaget, slik det nå er lagt fram.
- Etter riksadvokatens syn er det utvilsomt viktig å forebygge og straffeforfølge alvorlige trafikklovbrudd og risikoatferd i trafikken. I høringsnotatet framgår det at høyere bøtesatser generelt antas å ville ha en forebyggende effekt som vil bidra til økt trafikksikkerhet på norske veier. Etter riksadvokatens syn kan det imidlertid spørres om det er grunnlag for å forvente at høyere bøtesatser vil være egnet til å styrke straffens preventive effekt når dagens bøtesatser allerede er såpass høye, og seinest ble justert i mars 2022. En kan ikke se at antakelsen om at en økning av bøtesatsene vil kunne ha en slik effekt er nærmere begrunnet, skriver de blant annet i sitt høringssvar.
Heller ikke Advokatforeningen stiller seg bak forslaget. De mener bøtene vil ha liten annen effekt enn å tilføre 214 millioner til statskassa hvert år, skriver Advokatbladet.
Høringsfristen gikk ut 20. desember, og saken skal nå behandles videre av Samferdselsdepartementet.
