Sliter du med følelsen av at bilen din er for bred for smale landeveier? Er det vanskeligere å presse den inn på de trange parkeringsplassene utenfor butikken eller i parkeringskjelleren på jobben?
Er det umulig å kjøre den inn i garasjen på 60-talls-huset dere nettopp har kjøpt? Og, om du prøver, oppdager du fort at du ikke kan åpne dørene nok til å smyge deg ut.
Disse klassikerne har forandret seg kraftig
Velkommen til det 21. århundrets biler. Vi vet at de blir større og større - en VW Polo har nå blitt større enn den originale 1974-modellen til VW Golf. Vi vet også hvorfor de blir større:
Det er for å tilfredsstille de strenge kravene til dagens kollisjonstester - med frontkollisjon, halv frontkollisjon, sidekollisjon, sideveis-mot-stolpe-kollisjon, samt tester som viser hvor voldsom eller skånsom bilen er mot fotgjengere som blir påkjørt - behøver bilene mange kubikk med deformerbare soner som fanger opp kollisjonskreftene.
Mer mat
En annen årsak til at bilene er blitt større, er dietten vår. Etter krigen har nemlig folka blitt større også; både høyere, på grunn av bedre ernæring, og i ganske mange tilfeller også bredere, noe vi kan takke fristelser og god tilgjengelighet på hurtigmatkjeder for.
Bilprodusentene har tatt dette med i beregningen, slik vi fikk høre i 1998, da Fords utviklingssjef Richard Parry-Jones forklarte hvorfor de hadde laget nye Ford Escort betydelig større enn den gamle: «Stadig større mennesker» var en av dem. Og dersom du lager bilene lengre for bedre å kunne stå imot kollisjoner, ville det sett litt rart ut om de ikke samtidig også hadde blitt bredere.
Mange av veiene, derimot, har ikke blitt bredere.
Vokser for hver generasjon
VW Golf kommer allerede før nyttår med sin åttende generasjon siden 1974. Dagens generasjon er 169 millimeter bredere, enn da bandet Abba fikk sitt gjennombrudd. Den nye generasjonen vokser også enda litt til.
VW Golf
| Modell | År | Lengde | Bredde |
| Mk1 | 1974 | 3705 mm | 1610 mm |
| Mk2 | 1983 | 3815 mm | 1628 mm |
| Mk3 | 1991 | 4020 mm | 1695 mm |
| Mk4 | 1997 | 4149 mm | 1735 mm |
| Mk5 | 2003 | 4204 mm | 1759 mm |
| Mk6 | 2008 | 4199 mm | 1779 mm |
| Mk7 | 2012 | 4213 mm | 1779 mm |
| Mk8 | 2019 | 4284 mm | 1789 mm |
Dagens 1779 millimeter-brede Golf er ikke så mye smalere enn 1973-modellen av Ferrari Berlinetta Boxer (1830 millimeter). Dagens Mini er dessuten bare én tomme smalere enn en 996-generasjon Porsche 911, fra 1997. Og lille Mazda MX-5 er bredere enn en Porsche 911 RS fra 1973.
Det beste eksempelet er kanskje fetekuren til Porsche 911 gjennom de siste 50 årene. Den originale 911, fra 1963, var 1610 millimeter bred, mens den siste 992 er 1852 millimeter bred. Bare den siste generasjonen økte med 44 millimeter i bredden. Trist for alle som liker å kjøre bilen. Den siste utgaven er tyngre og mindre smidig enn forgjengerne, og det blir mindre plass på veien til å rette opp feil bak rattet.
Porsche forteller oss, slik de gjorde under lanseringen av nyeste 911, at den kjører fra alle forgjengerne i en slalåmløype. De viste dette ved å ta fram alle de gamle generasjonene for testkjøring.
Men det er ikke poenget. Det er ikke like enkelt å plassere dagens store 911 på de smale veiene. Dette forverres ved at en stadig bredere A-stolpe stjeler mye av utsynet i utgangen av svingene - også i rundkjøringer og fotgjengerfelt, for den sakens skyld.
Porsche 911
| Modell | År | Lengde | Bredde |
| 911 | 1963 | 4163 mm | 1610 mm |
| Turbo | 1975 | 4491 mm | 1775 mm |
| Carrera | 1976 | 4291 mm | 1652 mm |
| 964 Carrera | 1989 | 4250 mm | 1650 mm |
| 964 Turbo | 1990 | 4250 mm | 1753 mm |
| 993 Carrera | 1994 | 4250 mm | 1735 mm |
| 993 Turbo | 1995 | 4250 mm | 1795 mm |
| 996 Carrera | 1997 | 4432 mm | 1765 mm |
| 996 Turbo | 1999 | 4435 mm | 1829 mm |
| 997 Carrera | 2004 | 4425 mm | 1808 mm |
| 997 Turbo | 2006 | 4450 mm | 1850 mm |
| 991 Carrera | 2011 | 4491 mm | 1808 mm |
| 991 Turbo | 2013 | 4506 mm | 1880 mm |
| 992 Carrera S | 2019 | 4519 mm | 1852 mm |
Design tar plass
Men dette med redusert utsikt er en egen historie. Både dette og størrelsen på bilene er drevet like mye av design som av behovet for krasj-soner og størrelsen på menneskene.
Designerne kjemper for større hjul, slik at bilene etter deres mening får et barskere utseende. Og dersom de ikke samtidig øker bredden på hjulene, vil man ende opp med fire motorsykkelhjul. Større hjul betyr større hjulhus, som igjen fører til større sporvidde, slik at bilene beholder en rimelig god svingradius.
Også er det saueflokk-faktoren ... nesten uten unntak følger bilprodusentene hverandre. Det er vanskelig å få gjennomslag hos eierne for å bryte en trend. Så når en bil i klassen blir større, følger de andre etter. Av og til er det modige produsenter som forsøker å bryte ut av spiralen, ved å beholde de samme dimensjonene på en ny modell (nye Range Rover Evoque er nesten nøyaktig like stor som den gamle) eller til og med lage den nye litt mindre, noe både Peugeot og Opel nå har klart med sin nye 208 og Corsa. Men for det meste blir bilene bare større og større.
USA
For mange produsenter av såkalte premium luksusbiler, er USA en annen grunn til at magebeltet på bilene må spennes ut med et hakk eller to. En Range Rover ser sikkert stor ut her hjemme, men når den setter hjulene på amerikanske veier, ser den liten ut i forhold til en Ford F-150-pickup eller en Cadillac Escalade.
Det amerikanske markedet er for viktig til at produsentene kan ha biler som framstår som for små og for dyre sammenliknet med de amerikanske konkurrentene. Men det kan være håp for alle dere som nå sliter med å parkere bilen.
Se den kraftige forandringen til disse klassiskerne
Ikke bare blir det mer og mer tydelig at dagens biler er altfor store for moderne byer og tettsteder. Kravet om å redusere CO2-utslippet fra fossilbilene og målet om å gi elektriske biler lengre rekkevidde gir et insentiv til å redusere størrelse og vekt.
Å dytte stadig større og fetere frontpartier gjennom lufta krever energi. En slankere bil går lengre på samme mengde energi. Skylden ligger ikke bare hos produsentene. Noen bilkjøpere har fortsatt min-er-større-enn-din-mentaliteten, ikke bare når det gjelder bredden, men også høyden.
Mer for pengene
Ironien i det hele er for produsentene at de gjennom de siste 70 årene har gitt oss forbrukere mer for mindre. Markedet er så konkurransedrevet at prisen på bilene knapt har økt fra en generasjon til den neste. Det betyr at kjøperne får mer stål, glass, plast, gummi og stoff per krone, for hver nye modell vi kjøper.
For å legge til fem centimeter bredde, koster mye mer enn å øke lengden med det samme. Det er bare å sveise på en ekstra plate med blekk og litt tepper. Legg til bredde og du må lage en nytt dashbord, bygge om krasj-strukturer, hjul, aksler, oppheng, fjæring og så videre.
MAZDA MX-5
| Modell | År | Lengde | Bredde |
| NA | 1989 | 3950 mm | 1675 mm |
| NB | 1999 | 3975 mm | 1680 mm |
| NC | 2006 | 3995 mm | 1720 mm |
| ND | 2014 | 4032 mm | 1720 mm |
Gamle 4-meters veier i norge
Statens vegvesen sitter med god oversikt over hvor mye større bilene er blitt de siste ti-årene. Når det bygges nye veier blir dette tatt med i beregningen. Dagens veinormal, som Statens vegvesen kaller det, sier at nye hovedveier skal bygges med ni meters bredde, mens nye fylkesveier bygges med 7,5 meters bredde.
Utfordringen for moderne biler er at vi fortsatt har mange tusen kilometer med gammelt veinett, der bredden kan være helt ned i fire meter:
- I Norge har vi mange småveier i alle bredder, fra fire meter og oppover. På fylkesveinettet er det fortsatt mange veier som bare er 6,5 meter, inkludert veiskuldra, sier Randi Eggen, som jobber med vei- og gateutforming i Statens vegvesen.
- Når nye lokale veier skal bygges har vi ingen absolutte krav, men anbefalinger om at dette gjøres med en bredde på 7,5 meter, forteller hun til Dinside.
Smale parkeringsplasser gir mange bulker
I fjor fikk forsikringsselskapene inn melding om at nesten 73.000 parkerte biler var påkjørt og bulket. Dermed betalte Forsikringsselskapene ut over 700 millioner kroner til 72.696 bileiere som hadde fått bulket bilen sin mens den sto parkert. I 2002 var til sammenligning antall påkjørte biler 36.000 – under halvparten! Bredere biler og trange parkeringsplasser får mye av skylda.
– Jeg tror mange føler på at trange parkeringsplasser og stadig større biler er en utfordring i hverdagen. Antall parkeringsskader som meldes inn til oss øker kraftig, og det viser at dette er et problem for mange, sier Sigmund Clementz i If forsikring til Dinside.
73.000 biler bulket i fjor: Derfor får flere og flere biler parkerings-bulk
Ifølge SINTEF bør en parkeringsplass for personbiler minst være 2,5 meter bred og 5,0 meter lang. Er det en søyle eller vegg på den ene siden bør den være minst 2,8 meter bred.
Entreprenører Dinside har snakket med bekrefter at dette ofte fravikes for å få inn flere plasser og at 2,3 meters bredde ikke er uvanlig. En parkeringsplass i et borettslag i de store byene er i dag verdsatt til rundt 300.000 kroner.
