«Perfeksjonisme», «modernistisk» og som «rett fra himmelen». Det var ikke mangel på begeistring over Citroën DS da den ble lansert i 1957
Bilen som reddet Volkswagen
«Det første skikkelige brekket fra tradisjonelt design», beskrev Motor Trend om sitt første møte med Citröen DS.
Våre fire biler, en tidlig DS19 Berline, en Safari, en Pallas og en Décapotable er nøkkel-eksemplarer av modellens definisjoner. Og alle tiltrekker seg oppmerksomhet på unike måter.
Sedan DS19
Først ut var en DS19. Bilen sjokkerte under lanseringen, i 1955. Bortsett fra en 1.911 kubikk rekkefirer under panseret, var det ingenting som fulgte «luksuriøs sedan»-fasiten fra den tiden. Alt var banebrytende; fra blinklys, som var synliggjort for andre bilistene, til glassfibertak for lavere tyngdepunkt – og et interiørdesign som brøt alle regler.
Citroën DS19
| Solgt fra-til: | 1955-1975 |
| Motor: | 1.911 ccm, R4 |
| Effekt: | 73 hk/4.500 o/min |
| Dreimoment: | 136 Nm/3.000 o/min |
| Girkasse/drivhjul: | 4 trinns auto/forhjulstrekk |
| Fjæring: | Hydroneumatic |
| Bremser: | Skiver foran/trommel bak |
| Vekt: | 1.170kg |
| 0-100 km/t: | 22,1 sek |
| Toppfart: | 139 km/t |
| Forbruk: | 10,2 l/mil |
For 60 år siden var det fy-fy å bruke kunstige materialer, men DS var full av dem. Citroën brukte sterke farger og slanke stolper for å skape et moderne interiør, istedenfor den trauste og dystre stilen som var normen på den tiden.
«En magisk skapning som tar deg ti år inn i fremtiden», skrev Autocar. En setning som aldri kunne passet til en engelsk bil fra samme tiår. En Jaguar eller Rover virket til sammenligning like raffinerte som en traktor.
Kjøreegenskapene var heller ikke noe å klage på. Borte var tunge rattutslag, dårlige trommelbremser og kranglete girskifte. Citroën ville at sjåførene skulle oppleve bilen, ikke krangle med den. Med myke seter, et komplisert ventilasjonssystem og myk fjæring øste bilen et komfortnivå langt over det konkurrentene klarte å tilby.
En ubegripelig konstruksjon: Les om 1973 Citroën SM 3.0
DS Safari
Stasjonsvognmodellen «Safari» hadde ryggelys som standard, servostyring så lett at du kunne parkere med lillefinger og bremser som var følsomme, ikke bare av og på. Citroën DS hadde mildt sagt særpreg.
Måten bilens hydromatic-fjæring reiser seg når du starter bilen, gir fortsatt gåsehud. Rattgirskift og ulne kjøreegenskaper var standarden fra andre fabrikanter som Opel og Ford. DS la lista høyt, med et understell som både var komfortabelt, men likevel presist i svingene.
DS19 Safari
| Solgt fra-til: | 1959-1965 |
| Effekt: | 67-84 hk/4500 o/min |
| Dreimoment: | 178-192 Nm/3000 o/min |
| Girkasse/drivhjul: | 4 trinns manuell/forhjulstrekk |
| 0-100 km/t: | 17.8 sek |
| Toppfart: | 151 km/t |
DS knuste også alle konkurrentene på praktiske nytte. Safari-utgaven hadde «Break»-interiør. Nedfellbare seter, takstativ og dobbelt nummerskilt bak, for å kunne kjøre med bakluka oppe. Interiøret er komfortabelt med utrolig funksjonelle elementer vi regner som standard i dagens biler, men som var helt fremmed for bilverden for 60 år siden.
DS Pallas
Blant DS-entusiaster blir det ofte diskutert hvilken modell som er den ultimate. For mange er det Pallas-utgaven. Med oppgradert «quartz-iodine»-lys, aluminum C-stolper og en større 2.175 kubikk-motor appellerte modellen til direktører, og leverte et frisk alternativ i forhold til trauste tradisjonelle engelske doninger, som Jaguar eller Mercedes.
DS21 Pallas
| Solgt fra-til: | 1965-1966 |
| Motor: | 2175 ccm |
| Effekt: | 110 hk/5500 o/min |
| Dreimoment: | 164 Nm/3000 o/min |
| Girkasse/drivhjul: | 4 trinns manuel/forhjulstrekk |
| Vekt: | 1300 kg |
| 0-100 km/t: | 15.8 sek |
| Toppfart: | 170 km/t |
| Forbruk: | 8.5-10,6 l/mil |
Interiøret tilbyr det perfekte sted for en sliten direktør som kan synke ned i «stressless»-komfortable skinnseter, for å ta en blund mellom styremøtene.
Motoren i Pallas leverte en mer dynamisk kjøreopplevelse enn forgjengeren Safari. Semi-automat-girkassen krever litt tilvenning, men er en fryd sammenlignet med konkurrentene fra samme tid. Kjøreegenskapene er fortsatt på høyde med mange av dagens biler, og konkurrentene fikk en reel oppvekker på hvordan standarden kunne bli.
Bilsamlingen som sjokkerte verden
DS Décapotable
Hvis Pallas var rettet mot direktører, sikter Décapotable til filmstjerner. Citroën vurderte seriøst å bygge en kabriolet-versjon selv og nektet å selge en DS til custombygger Henri Chapron. Istedenfor kjøpte Henri i hemmelighet en bil fra en forhandler som ble basisen for hans «La Croisette»-kabriolet.
Bilen ble vist på Paris-utstillingen i 1958 og vakte såpass stor oppmerksomhet at Citroën bestilte et begrenset antall under navnet «Décapotable». Tidlige modeller var basert på sedan-plattformen, og senere ble den bygd på «Safari»-plattformen, frem til produksjonsslutt i 1964.
DS21 Décapotable
| Solgt fra-til: | 1960-’75 |
| 0-100: | 12.7 sek |
| Toppfart: | 168 km/t |
Chassisene ble sendt til en fabrikk i Levallois, Frankrike, der C-stolpen ble modifisert for å lage plass til taket. B-stolpen ble fjernet og dørene forlenget med ti centimeter. Hvis «vanlig» DS var et brekk fra tradisjonelt design, må kabrioleten å ha virket som om den falt fra himmelen.
Décapotable er rett og slett et mesterverk. Den går inn i en eksklusiv klubb av tidenes biler som har evner til å gjøre sine omgivelser enda vakrere. Chapron-versjonen doblet prisen på en DS. Men en bil som er så vakker og tidløs som denne, kan ikke måles i kroner og øre.
Endret reglene
For virkelig å forstå hvor stort inntrykk DS gjorde på motorverdenen, må man se tilbake på hvordan bilverden var for mannen i gata på denne tiden. Strøm og varmtvann til husene var rikmannskost, togene var damplokomotiver og gatelysene brukte fortsatt gass.
Citroën ga et forsmak på fremtiden. Aldri før hadde en enkel bilmodell redefinert hva en bil skulle og kunne være. Om det var en sedan, Safari, Pallas eller en smellvakker Décapotable, konfronterte DS de tradisjonelle reglene. Og 60 år senere, er effekten fortsatt like sterk.
