Det nærmer seg sommerferie og tilhørende utfart på veiene - og veiarbeid. Og med veiarbeid og asfaltering følger det gjerne skilt som varsler innsnevring.
Se når du egentlig har lov til å tute på de andre bilene
Debatten vil rase, som hvert år. Skal man flette nærmest mulig innsnevringen, eller skal man legge seg i flettingsfilen så snart denne er varslet? Erfaring viser at de som velger første alternativ ofte blir gjenstand for mye harme og aggressivitet fra andre bilister, som anser at det dreier seg om å «snike i køen».
Så hvordan skal du oppføre deg – og hva er mest effektivt? Vi forsøker å gi deg svaret.
– Det mest effektive er at trafikantene bruker begge parallelle felt, følger på og fletter sammen ved et klart definert punkt.
Det sier Arvid Aakre, leder ved Trafikkteknisk senter (TTS) ved NTNU i Trondheim.
Denne videoen viser at køen kan reduseres med hele 40 prosent om alle følger den samme regelen, ifølge Alberta Motor Association:
Dette bekreftes av Aakre:
– Vi har gjort noen forsøk på bane hvor vi har sett på fletting for å finne den mest optimale løsningen. Da har vi sett at trafikkavviklingen er bedret med rundt 40 prosent. Men: Det forutsetter at alle er «med» og at det er to parallelle strømmer i noenlunde samme hastighet.
Loven
Det er i hovedsak to lover som regulerer trafikk på norske veier: Veitrafikkloven og Forskrift om kjørende og gående (Trafikkreglene)
I trafikkreglenes § 8 står det følgende om kjørefeltskifte:
1. Kjørende som vil skifte kjørefelt, har vikeplikt for kjørende som befinner seg i det felt det skal kjøres inn i eller som først må krysses.
Tilsvarende gjelder den som vil kjøre ut fra veikant eller på annen måte endre kjøretøyets plass i sideretning.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke når antallet vanlige kjørefelt i samme retning reduseres. Farten skal gjensidig tilpasses slik at de kjørende vekselvis kan fortsette uten unødig hinder eller forstyrrelse.
Trafikkblemmene som gir fengselsstraff
Regelen om sammenfletting ble innført i 1986 og er en gjensidig plikt kjørende i visse tilfeller har til å tilpasse farten i forhold til hverandre slik at de vekselvis kan fortsette kjøringen uten unødig hinder eller forstyrrelse («glidelåsregelen»).
Les også: Ett enkelt råd kan redde bilferien din
Fletting er aktuelt for eksempel når antallet kjørefelt i samme retning reduseres og ved innkjøring på motorvei og er markert med skilt «Sammenfletting» eller «Felt for fartsøkning». Fletteregelen innebærer at ingen av de kjørende har fortrinnsrett, men at begge parter skal vike for hverandre, dvs. gjensidig tilpasse seg hverandre.
Du må dele skyld
Finansklagenemnda har tidligere behandlet en klage etter at to bilister måtte dele skylda.
To biler kolliderte da to filer ble til én. Den ene bilisten gasset på for å komme foran, den andre bremset ned, men det var for lite for seint, og de krasjet.
Trafikkregler for sykkel
Bilisten som lå i feltet hvor den andre skulle kjøre inn, mente han andre måtte ta hele ansvaret. Men nemnda er ikke enig, og gir forsikringsselskapet rett i å avkorte dekningen med 50 prosent for begge parter. For når det flettes, har vi alle et ansvar.
«Begge bilene hadde i dette tilfellet plikt til å ta hensyn, og klager hadde derfor plikt til å slippe motparten inn når han så at han akselererte», skriver nemnda.
– Tydelig ansvar
– Fletting er en kjempegod regel fordi den setter tydelig ansvar på begge førerne. Men ofte er det veldig situasjonsavhengig, sier trafikkekspert Arvid Aakre.
– Ved et generelt feltskifte har man vikeplikt. Altså: Man setter på blinklyset og smetter inn når det er fri bane. Det samme med aksellerajonsfelt. Da har kjørende i høyre felt og akselerasjonsfeltet gjensidig vikeplikt. Her ser vi at de aller fleste hjelper hverandre inn ved å tilpasse farten. De vanskelige situasjonene oppstår gjerne ved veiarbeid. For eksempel når to kjørefelt skal bli til ett.
Ett enkelt råd kan redde bilferien din
Da er det gjerne skiltet fletting om 700 meter, og man legger seg pent inn i høyrefelt i en allerede lang kø.
Så oppstår situasjonene som får det til å koke hos Ola og Kari Bilist. Noen smetter forbi i venstre felt, mens de som ligger pent ute til høyre blir mer og mer frustrerte over «snikerne». Men er det egentlig sånn?
– Ofte er det opplagt at noen legger seg ut igjen for å kjøre forbi andre. Men problemet er like gjerne at noen kanskje har flettet inn for tidlig, sier Aakre, som kommer med en oppfordring:
– Utnytt begge feltene. Forsøk å få til like jevn strøm med tilnærmet lik hastighet helt fram. Og så kan bilene smette inn etter glidelåsprinsippet.
– Men det er åpenbart at mange misforstår?
– Ja, folk er nok litt redde for at de ikke skal kunne flette inn og velger derfor å legge seg inn tidlig. Samtidig blir de som velger å ligge i venstre felt, sett på som juksere.
– Så hva må til? Enda bedre skilting?
– Vi bør kanskje definere selve flettepunktet enda klarere. F.eks. med et skilt som lyder «Her fletter vi.» Samtidig må vi legge mer vekt på dette under føreropplæringen, sier Aakre, som avslutter med en henstilling:
– Spill på lag og ikke vær egoistisk. Vær effektiv – og ikke nøl!
Saken ble i sin opprinnelige form publisert i juli 2017, men er oppdatert i juni 2019.
