Bergen innfører Actibump

Slik skal de stoppe råkjørerne

En ny type smart fartsdump skal bidra til å stoppe råkjøring i Bergen.

ACTIBUMP: Her ser du Norges aller første smarte fartsdump. Actibump er utviklet og testet i Sverige, hvor det allerede har vært i bruk i 10 år. Video: Linus Kristoffer Størbu Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I Sverige har Actibump vært et fenomen i flere år allerede. Det smarte fartshinderet er installert blant annet i Linköping, Uppsala, Malmö, Västerås, Helsingborg og på Öresundbroen mellom Malmø og København. Også Stockholm har innført dumpene som en prøveordning.

Men nå er fartsdumpene endelig på plass i Norge. Og som Dinside har skrevet tidligere, er det Bergen som er først ut - også det som et prøveprosjekt.

Her er det

Norges aller første installasjon er på Nattlandsveien i bydel Landås i Vestlandets hovedstad. For lokalkjente er plasseringen nærmere bestemt ved det etablerte gangfeltet like ved avkjørselen til Erleveien. Fra og med 18. desember vil det nye fartshinderet være i bruk.

I dette tettbygde strøket er det 40-sone på veien, og det har vist seg vanskelig å få bilistene til å holde seg innenfor grensa. Dessuten er trafikken stor, med 11.200 biler i døgnet, og med mange syklister og kryssende fotgjengere.

– Denne veien er valgt fordi det er mye aktivitet der, med mange trafikant-grupper som bilister, fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk, forklarer senioringeniør Trond Hollekim i Vestland fylkeskommune

ACTIBUMP: Om Teslaen hadde kjørt for fort, ville lemmen senket seg seks centimeter, og bilen ville fått seg en kraftig støkk. Foto: Linus Kristoffer Størbu
ACTIBUMP: Om Teslaen hadde kjørt for fort, ville lemmen senket seg seks centimeter, og bilen ville fått seg en kraftig støkk. Foto: Linus Kristoffer Størbu Vis mer

Slik fungerer det

Actibump skiller seg fra vanlige fartshumper på flere måter. For det første er det bare de som kjører for fort som vil merke det, via et smell i bilen.

Den nye installasjonen består nemlig av en lem. Og den felles seks centimeter ned i bakken for biler som kjører for fort. I forkant av dumpa står nemlig en radar som måler bilens hastighet og sender den til en enhet som styrer lemmen.

Dette er ment brukt på steder som er spesielt trafikkfarlige, for eksempel ved skoler og andre steder der myke trafikanter kan komme i konflikt med biler og tyngre kjøretøy.

For de som holder fartsgrensa, vil lemmen forbli lukket. Dermed vil for eksempel busser og andre tunge kjøretøy, som ikke råkjører, ikke merke noe som helst - i sterk kontrast til tradisjonelle fartshumper, som tvert imot kan være anstrengende å kjøre over.

Hollekim påpeker at sykkelfeltet går ved siden av fallemmen, så syklister skal heller ikke bli påvirket av den.

Hva med utrykning?

Men hva så med utrykningskjøretøy, som ambulanser, brannbiler og politi, som lovlig kan bryte fartsgrensa ved behov?

Enkelt. Disse er utstyrt med en transponder som låser Actibump, slik at de kan passere i høyere hastighet, uten at lemmen senkes.

Erfaringen fra Sverige viser at råkjøringen gikk ned fra 23 prosent før installasjon av Actibump til 14,7 prosent ei uke etter installasjon. Svenskene mener dessuten at disse anleggene skal tåle den nordiske vinteren, noe det også har vært stilt spørsmål ved.

- Det er en åpen konstruksjon som tillater at vann, sand og grus å kommer inn. Den krever imidlertid rengjøring et par ganger i året, forteller Christian Ottosson fra den svenske innovatøren, Edeva AB.

I tillegg til å øke trafikksikkerheten, mener han også at lokalmiljøet vil merke effekten av mindre støy og forurensning, samt bedre flyt i trafikken.

Kan dukke opp andre steder

Ifølge senioringeniør Trond Hollekim vil man med erfaringene fra prosjektet, se om det er aktuelt å benytte seg av slike fallemmer flere steder.

– Det blir gjort før- og etterundersøkelser for å se hvordan dette påvirker trafikkflyten, og når etterundersøkelsene er gjort kan det bli aktuelt å se på andre steder å montere fallem, forteller han til Dinside.

Han forklarer at atferdsregistreringer før og etter går på plasseringer for syklister, altså om de sykler i sykkelfelt eller vegbanen, forbikjøringer tett opp til gangfeltet, fotgjengerkryssinger utenom gangfeltet, nestenulykker mellom ulike trafikanter, kraftige oppbremsinger, fall for syklister og rødlys, og at ettermålingene vil bli gjort på samme årstid som førundersøkelsene, mest sannsynlig etter sommerferien.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer