Miljøvennlig

«Strikket» vei erstatter asfalt

Sveitsiske forskere har utviklet en metode der nye veier kan «strikkes» i stedet for å bli belagt med asfalt. Den kan bli mer holdbar.

KAN RESIRKULERES: En robotarm «strikker» et nett av sterk tråd rundt steinene slik at de holdes på plass. Nå skal dette testes ut på vanlige veier. Foto: Empa
KAN RESIRKULERES: En robotarm «strikker» et nett av sterk tråd rundt steinene slik at de holdes på plass. Nå skal dette testes ut på vanlige veier. Foto: Empa Vis mer
Publisert

Ja, du leste riktig:

Metoden som forskerne ved Swiss Federal Laboratories for Materials Science and Technology (Empa) har utviklet, går ut på å ta i bruk lag med knust stein som bindes sammen med tråder av gjenbrukte tekstiler og polyester.

En robotarm sørger for å strikke og veve steinene inn i trådene i et spesielt mønster, slik at de holdes på plass.

Resultatet er en struktur som er overraskende sterk og stabil, ifølge forskerne Martin Arraigada og Saeed Abbasion.

Færre hull i veien

I dag er veier og fortauer bygget opp med stein og grus i forskjellige lag, og deretter gitt et topp-lag med betong eller asfalt.

Ingen av disse metodene er spesielt miljøvennlige.

Bitumen, som binder asfalten sammen, er laget av et tjære-lignende stoff utvunnet av olje, og å lage betong, skaper store utslipp av klimagassen CO2.

MILJØKRAV: Bindemiddelet i asfalten heter Bitumen og kommer fra olje. Det er denne miljø-faktoren det jobbes med å bli redusere, både i Norge og i utlandet. Foto: Lasse Allard
MILJØKRAV: Bindemiddelet i asfalten heter Bitumen og kommer fra olje. Det er denne miljø-faktoren det jobbes med å bli redusere, både i Norge og i utlandet. Foto: Lasse Allard Vis mer

Den nye metoden kan altså bety veier uten bindemiddel som betong eller asfalt.

Å «strikke» veien på den nye måten, gir langt lavere utslipp, og både steinene og tråden kan enkelt resirkuleres, ifølge dr. Arraigada.

I tillegg vil en slik vei slippe igjennom vann, slik at det ikke samler seg, fryser, utvider seg og skaper hull i veien.

Mindre vann på veien kan også redusere fare for vannplaning og ulykker.

ACTIBUMP: Her ser du Norges aller første smarte fartsdump. Actibump er utviklet og testet i Sverige, hvor det allerede har vært i bruk i 10 år. Video: Linus Kristoffer Størbu Vis mer

Må teste mer

Universitetet har allerede bygget et fortau på denne måten, som har vist seg sterkt nok til å tåle belastninger på et halvt tonn.

Forskerne innrømmer imidlertid at det er en vei å gå før denne metoden kan bli tatt i bruk kommersielt. De skal nå teste videre for å finne det beste strikke-mønsteret, for å få veien mest mulig holdbar. Deretter vil det bli utført flere praktiske tester med blant annet rullende belastning som skal simulere kjøretøyer.

I tillegg vil forskerne forsøke å finne fram til et biologisk materiale som kan brukes i «garnet» som binder steinene sammen.

UNNGÅR VANN OG HULL: Den nye strikkede veien skal ifølge forskerne slippe igjennom vann, noe som både gir mindre hull i veien og reduserer faren for vannplaning. Foto: Empa
UNNGÅR VANN OG HULL: Den nye strikkede veien skal ifølge forskerne slippe igjennom vann, noe som både gir mindre hull i veien og reduserer faren for vannplaning. Foto: Empa Vis mer

Forskes i Norge

Trond Andersen er avdelingsdirektør for teknologi i Drifts- og vedlikeholdsdivisjonen i Statens vegvesen. Han forteller at det også i Norge er stadig utvikling av den asfalten vi kjører på hver dag:

- Vi jobber hele tiden med å sette strengere miljø- og klimakrav til den asfalten vi bestiller ved å kreve miljødeklarasjon (EPD – Environmental product declaration) på det entreprenørene leverer. Vi ser tydelig at vi får dreid produksjonen av asfalt over i mer miljøvennlig retning med fabrikker som går over til biobaserte fyring. Det tilsettes også mer resirkulert asfalt og det blir stadig flere anlegg som kan produsere ved reduserte temperaturer.

- En annen spennende ting er at vi forsker på å blande inn andre materialer i asfalten som blant annet kan redusere bruken av oljebasert bitumen. Et slikt stoff er for eksempel lignin, som kommer fra skogsindustrien. Målet er hele tiden å få ned klima-avtrykket, sier Andersen.

Ekstreme forhold

En del av de tingene som forskes fram i utlandet kommer aldri i bruk her hjemme.

Det kan være at de rett og slett ikke fungerer i praksis, at våre klimaforhold er langt mer ekstreme enn i land uten snø og is eller at kostnadene ikke står i forhold til nytteverdien.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer