Det er EU som kommer med en forordning om sikkerhetsutstyr i nye biler nå i sommer, og som også vil gjelde i Norge.
I tillegg til at bilene skal klargjøres for enkel montering av alkolås, får fartssperre og en svart boks som registrerer kjøreatferden, blir mye annet sikkerhetsutstyr standard. Tidligere har mye av dette vært frivillig ekstrautstyr, men nå blir det påbudt.
En del av utstyret er omstridt, blant annet fordi det er kostbart og vil gjøre små, rimelige bybiler dyrere. I tillegg frykter mange at utstyr som en svart boks – som vi til nå kjenner fra fly – vil gripe inn i folks privatliv.
- Er rasende på Volvo
Fra i sommer gjelder de nye kravene om sikkerhetsutstyr for alle nye modeller som kommer på markedet, samt oppdaterte modeller som trenger en ny typegodkjenning. Fra 2024 må alle nye biler som selges ha dette utstyret.
Dette er noe av utstyret nye biler nå må ha:
Svart boks
Fram til nå har svarte bokser vært forbundet med etterforskning etter flyulykker. Nå kommer slike svarte bokser også i biler. Den skal bidra mindre til å avklare skyldspørsmål, mest til forskning på ulykker sier EU. Boksen registrerer hele tiden kjøretøyets hastighet, bremsetid, posisjon og aktiveringsstatus til alle sikkerhetssystemer. Det er bare data før, under og rett etter en ulykke som lagres.
Kan åpne seg i fart
De fire siste sifrene i kjøretøyets identifikasjonsnummer, samt opplysninger om eieren skal ikke formidles videre til myndigheter eller andre instanser. Boksen koster penger, stjeler plass og kan ikke deaktiveres. Det er noen av motforestillingene.
Alkolås
Kjøring med promille er en av de vanligste årsakene til alvorlige ulykker på norske veier. Nå skal alle nye biler være klargjort for enkel montering av alkolås.
Det betyr at det enkelt kan installeres en slik lås, der føreren må foreta en utåndingsprøve før det er mulig på starte bilen. Det kan for eksempel gjøre det enkelt for lokale myndigheter å innføre påbud om slike låser for bilførere som er tatt med promille.
Automatisk nødbrems
Dette er allerede standard på de fleste nye biler som selges i Norge. Ved hjelp av et kamera, radar eller lidar, kjenner systemet igjen hindringer i veien og setter på bremsene automatisk for å hindre påkjørsler. Hindringene kan være en bil som har stopper foran deg, en syklist eller fotgjenger i veien, eller til og med en elg eller annet stort dyr som krysser. Noen systemer virker også i mørket, men ikke alle er så avanserte.
Fartssperre
Et system som kalles ISA (Adaptive Speed Adaptation) samvirker med et kamera i frontruten på bilen som leser hastighetsskiltene langs veien. Det kan også hente GPS-informasjon om fartsgrensene. Systemet tilpasser automatisk hastigheten til bilen etter dette ved å slå ned på motorkraften.
- Ligg unna skjermen
Sjåføren kan imidlertid overstyre systemet for eksempel ved en forbikjøring. Systemet kan også slås av, men kommer automatisk på igjen neste gang du starter bilen.
Ryggevarsler
Et ryggekamera eller sensorer som varsler om hindringen bak bilen blir påbudt. Mange har dette allerede i dag, men nå blir det altså påbudt også for småbiler. Et problem er at mange kameraer ofte blir ubrukbare på grunn av snø og skitt. I tillegg har sensorene ofte store dødvinkler. Det anbefales fortsatt å snu på hodet under rygging.
Blinkende bremselys
Alle biler får blinkede bremselys. Dersom føreren av bilen foran deg foretar en kraftig oppbremsing, skal bremselysene begynne å blinke kraftig. Det betyr at det er fare på ferde. Om bremselysene tennes på vanlig måte eller med kraftig blinking, avhenger av graden på retardasjonen eller kraften bremsepedalen trykkes ned med. Noen franske biler var tidlig ute med slike bremselys.
Trøtthets-varsler
På motorvei er søvnige sjåfører og såkalt mikro-søvn årsak til mange ulykker. En trøtthets-varsler skal nå overvåke om du har mange hektiske styreutslag eller innbremsinger og varsler med lys og lyd slik at du våkner. Noen systemer har et videokamera som overvåker øynene dine og «ser» om du dupper av. Bilen foreslår en kaffepause, men det er ikke noe krav om at du må stoppe.
