I 2011, samtidig som den norske elbilprodusenten Think gikk konkurs og et år før de første eksemplarene av Tesla Model S rullet av samlebåndet, viste BMW prototypen av sin nye elbil. Navnet ble i3 og den gjorde ikke engang et forsøk på å se normal ut. Den skulle vise vei inn i en elektrisk framtid.

Designet var kult og bakdøra (det var bare én) åpnet feil vei for å lette innstigningen bak. For å åpne bakdøra, måtte du først åpne døra foran.

Og lukket du fordøra før du smelte igjen bakdøra, endte det med bulk.

Bagasjerommet var lite og baksetet hadde bare plass til to. Svingradiusen var imponerende liten, noe som gjorde den til en perfekt bybil.

Moderne og dyr

Du kunne også kjøpe i3 med en liten motorsykkelmotor i bagasjerommet, som ladet batteriet under kjøring. Da var den plutselig ingen elbil lenger i myndighetenes øyne. Den fikk fulle avgifter og et prispåslag på 100 000 kroner.

For å gjøre bilen lett og sikre god rekkevidde, valgte BMW å bygge bilen i kullfiber og aluminium. Vekten var bare 1190 kilo, mot for eksempel elektriske Ford Focus som veide 1700 kilo.