C30 er Volvoen som våger å ikke være familiebil - som våger å være kul. Det er ennå tidlig å si hvordan den vil gjøre det salgsmessig selv om 225 registrerte eksemplarer i Norge på tre måneder virker lovende, men vi synes den tilfører merket Volvo en liten piff som det har godt av.

Kul og ansvarlig

Det er altså begynt å dukke opp en og annen C30 ute på veiene våre, og vi synes den gjør en god figur i trafikken - kul som en 480 fra 80-tallet, men nå ser den solid og velbygd ut i tillegg. Det var på tide at Volvo minnet oss på at produsenten inkluderer bilentusiaster - og viser det. Det forhindrer ikke at verdier som er viktige for merket - basert på samfunns-ansvar - fortsatt profileres. C30 går ikke på akkord med sikkerheten. Den vifter dessuten med et lite miljøflagg ved å introdusere en flexifuelutgave (1,8-liter, 125 hk) som kan gå både på bensin og på E85 bioetanol.

Morsom og komfortabel

Dette er oppfølgeren til testen av Volvo C30 som vi publiserte tidlig i mars. Sist testet vi 2,0d/136 hk - nå er turen kommet til 1,6d/109 hk - som med sin lavere innstegspris gjør at fler kan ta del i moroa, uten å gå glipp av det vesentligste. Bilen bekreftet nemlig våre inntrykk fra den første testen - som for en stor del foregikk på vinterføre i slutten av februar - det vil si at den er både velkjørende og underholdende. Den er også overraskende komfortabel tatt i betraktning sitt relativt sportslige oppsett - delvis takket være ypperlige seter. Den er også mer romslig enn man skulle tro. Bakseteplassen er grei, men å komme inn der er verre. Bagasjerom er det uansett lite av.