Den er forhjulsdrevet, men har allikevel lånt deler fra BMW 3-serie. Den ligner sin forgjenger, men tar kjøreegenskapene ett skritt lengre. Og vi kan avsløre allerede i innledningen at den er hylende morsom å kjøre.

Kjøreglede

Mange detaljer på nye Mini er påklistrede designeffekter. Det er en overhengende fare for at ”nostalgi-produkter” faller igjennom fordi de ikke er gode produkter på egne ben. Da BMW valgte å satse på merkevaren Mini tok de en sjanse, en Mini-lignende sak uten eget særpreg ville vært en katastrofe.

Nye Minis liv frem til nå har vist at de anglofile tyskerne har fått det til. Bilens utseendet ble hyllet da bilen ble vist for et drøyt år siden, og Mini følger opp ved å gi mye kjøreglede for den som sitter bak rattet.

Mye plast

Plasten som omkranser det store midtmonterte speedometeret er tøff, det er plast på plastens premisser. Når samme plasten gis aluminiumseffekt, og brukes som ”fake-avstivninger” i midtkonsoll og dører blir det stusselig. Ingen blir overrasket om det er plast å finne i en bil som denne – ærlig plast.

Alle er glade

Et langt panser som skjuler et uanstendig antall sylindre vekker av og til litt oppsikt. Noen ser med beundrende blikk, noen rister på hodet – og det er ikke alltid like lett å være testførerer, og slik sett bli assosiert med redskapen man befinner seg i.