TEST: Opel Agila - Flerkulturell bybil

Agila kan synes rimelig rotløs: Et tysk merke, opprinnelig av japansk herkomst, og produsert i Polen. Forvirret?

Publisert

Underlig hvordan forskjellige biler vekker forskjellige reaksjoner. 8746">Da vi i mars i år kjørte Agila i Sardinias hovedstad Cagliari, vakte bilen oppsikt og høylytte, positive utbrudd fra forbipasserende. Etter å ha tråklet rundt med den nyankomne Agila i Oslo sentrum en ukes tid, kan vi i alle fall konstatere at den ikke vakte de samme reaksjonene her til lands. Hvorvidt det skyldes vår norske innstilling til hvilke biler vi høylytt bifaller, eller hvorvidt det er et spørsmål om temperament og lynne generelt, vil vi ikke spekulere for mye i.

Samarbeidsprosjekt

Agila er Opels bybil, eller microvan som de selv kaller den. Utgangspunktet var Suzukis Wagon R som, etter å ha høstet stor suksess i hjemlandet Japan siden lanseringen der i 1993, kom til våre breddegrader i 1998.

Agila er altså et samarbeidsprosjekt mellom japanske Suzuki og tyske Opel, og for de som finner dette merkelig, kan vi opplyse om at GM (General Motors) - som altså eier Opel, også har eierandeler i Suzuki. Hva er da mer naturlig enn å henvende seg til en undersått som allerede har hatt suksess med et produkt i en nisje som Opel også ønsker en del av?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer