TEST: Opel Signum 1.9 TDCi aut.

Den har utseende som en kompakt-bil, men er stor som en mellomklassebil. Signum er rett og slett noe helt for seg selv.

Publisert
Sist oppdatert

Da Opel lanserte dagens Vectra våren 2002, introduserte de i første omgang to versjoner; sedanen og kombikupeen. Det lå selvsagt i kortene at Opel også hadde en stasjonsvognutgave i ermet, og denne ble lansert halvannet år etter, ved utgangen av 2003. Det som på ingen måte var selvsagt, var at Vectra-plattformen skulle gi opphav til enda en modellvariant; Signum. Mange hevet derfor øyenbrynene da denne ble lansert høsten 2003, et par måneder før stasjonsvognutgaven.

Massiv bakpart

Signum er på mange måter en spesiell og utypisk bil, som blant annet kjennetegnes ved fraværet av bakre sidevinduer. I stedet har Signum to usedvanlig brede C-stolper, noe som gjør at bilens bakpart fremstår som uvanlig massiv. Ser man nærmere etter oppdager man også at bakdørene er uvanlig brede, mens bilens overheng er uvanlig korte.

Sistnevnte har sammenheng med akselavstanden på hele 283 centimeter, en akselavstand bilen forøvrig deler med den 19 centimeter lengre stasjonsvognutgaven. Sedanen og den såkalte GTS-versjonen (kombikupeen) nøyer seg til sammenligning med 270 centimeter akselavstand.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer