Tradisjonelt har ikke noen av de japanske bilprodusentene satset særlig tungt på dieselmotorer. Det samme gjelder de amerikanske bilfabrikkene, som forholder seg til et bensinelskende publikum. Dieselmotorer i personbiler var lenge et europeisk fenomen og amerikanerne rystet på hodet over franskmenn og italienere, som frivillig kjørte rundt i sure, svake og støyende dieselmotorer.

Nye teknologier

Men så skjedde det plutselig noe. Ny avansert dieselteknologi ble utviklet. Volkswagen kunne stolt vise frem sine pumpedyse-motorer, mens andre europeiske produsenter kom opp med common rail-teknologi. Nå startet en ny æra for dieselmotoren, som plutselig ble både sterkere, mer turtallsvillig, kvikkere og mindre støyende enn sine bråkete forgjengere. Og ikke nok med det - de var fortsatt mye gjerrigere enn bensinmotorene. Dermed tok det ikke lang tid før prisbevisste europeere med sans for dreiemoment omfavnet de nye dieselmotorene.

EU-kravene

Det var bare ett problem - dieselmotorene produserte fortsatt en masse partikler. Legene kunne fortelle at disse dieselpartiklene var skadelige for byenes innbyggere, ikke minst for barn, gamle og folk som slet med luftveislidelser. Etter hvert som dieselandelen steg dramatisk i mange europeiske land og storbyer, forsto politikerne at noe måtte gjøres før folk ble kvalt av de skadelige partiklene. Resultatet ble de såkalte euro-, eller EU-kravene. Disse kravene satte grenser for hvor store mengder skadelige stoffer, deriblant partikler, fremtidens biler skulle få slippe ut.