Ikke bare er den liten og knallgul -- en liten humørspreder i bytrafikken. Den er like sprek i fargevalget innvendig som utvendig, og det er vrient å ikke bli i godt humør av å sette seg bak rattet i VW Lupo.

Og selv de korteste transportetappene blir morsomme å tilbakelegge når du sitter bak rattet i en Lupo. Ikke bare fordi bilens farger og interiør er av det smårøffe slaget, men også fordi bilen er kvikk på veien og lett på foten!

Hvem trenger dette?

Vanligvis stiller vi spørsmålet når vi omtaler ekstreme sportsbiler med vanvittige ytelser og ditto prislapp, og årsaken er rett og slett at vi innimellom har problemer med å se hvem som kan ha behov for slike biler. Selvfølgelig må du kjøpe akkurat den bilen du har lyst på, men bilhold i Norge er såvidt dyrt at de fleste kjøper bil for å dekke et eller annet behov.

Og det er ikke mange behov VW Lupo dekker. Den knøttlille bilen har knapt sitteplass til 5, men ikke til deres bagasje. Den har dessuten så få praktiske løsninger at du må sortere CD-bunken før du går ut til bilen -- du kan ikke ha med deg mer enn 5 - 6 CD'er før du må begynne å legge de på gulvet -- det er rett og slett ingen oppbevaringsplass for dem!