Svensk familierakett
Da Volvo 850 kom i 1991, ble forbrukernes forventninger til sikkerhet og praktisk bruk nærmest redefinert, blant annet grunnet det nye sidekollisjonssystemet og enorm innvendig plassutnyttelse. Den friskere utgaven av 850, 850 turbo, kom i 1994 – men det var året etter da 850 T-5R kom at det ble satt en presedens.
Her snakket vi 2 psi mer i ladetrykk som gav 18 hestekrefter ekstra fra den elskede femsylindrede motoren. Med 240 hestekrefter gjorde stasjonsvogna 0-100 km/t på 5,9 sekunder og hadde en toppfart på 245 km/t. Bilen ble brukt som utrykningskjøretøy i politiet og den ble også brukt som løpsbil i BTCC. Så populær ble den, at Volvo laget en «serie 2» i 1996, og endret navnet til 850R.
Britisk og eksentrisk
Robert Jankel fikk oppdraget å lage en luksuriøs bil som var like mye på hjemmebane i Alpene som i Bond Street: En Bentley stasjonsvogn med nok bagasjeplass til en ukes ferie i slalåmbakkene. Egentlig skuffet bilen med tanke på bagasjeromplass, men det var andre områder den ikke skuffet på.
Alt på en gang!
Motoren som ble brukt her, var nemlig en 6,75-liters V8 med turbo.
Den fikk et spesielt firehjulstrekksystem hvor forhjulene ble drevet av egne motorer i navene, som igjen ble drevet av en hydraulisk pumpe som var koblet mot girkassen via remdrift. Firehjulstrekket ble koblet inn om man satte bilen i revers, eller brukte lavgir – og det koblet automatisk ut over 50 km/t. På grunn av en relativt høy pris på ombyggingen, var det mest prinser og sultaner som bestilte – og dermed ble det med 11 eksemplarer.
Amerikaner under panseret!
Til tross for å ha en 4,6-liters V8 fra samtidens Ford Mustang under panseret, klarte ikke ZT-T 260 helt å riste av seg «mann med hatt»-stempelet Rover 75 hadde. Likevel imponerte bilen med sin 256-hesters V8. Den gjorde 0-100 km/t på 6,4 sekunder og hadde en toppfart på 250 km/t.
Det eneste som sa at dette ikke var bestefars pensjonistgave, var fire enderør på eksosen og låta som kom ut derfra. Under skallet var det derimot flere endringer. Blant annet var den konvertert fra forhjul- til bakhjulstrekk for å jobbe harmonisk med Mustang-motoren ble satt på plass av Prodrive.
Definisjon av sært
Det er ikke uvanlig at bilprodusenter stikker trynet litt ekstra fram med spesielle utgaver. Men enkelte ganger må det en visjonær eier til for å produsere de helt ville design. Slik var det med den unike Lagonda Shooting Brake. Basert på en Serie 3 Aston Martin V8, ble modifiseringen av William Town sitt design utført av Roos Engineering mellom 1996 og 2000 – hvor de strakk taklinjen og fikk noe helt futuristiske designelementer som gjorde designet helt unikt. Bilen fikk oppgradert effekt til 300 hester, og en «potensiell» toppfart rundt 230 km/t.
Det er mulig at dette ikke er den raskeste eller vakreste stasjonsvognen. Men hvis du er av typen som liker å etterlate deg et varig inntrykk, så finnes det vel knapt noen bedre. Om du får tak i den ene som finnes...
Raskere enn McLaren F1
Audis utrolige rekke av stasjonsvogner med superbil-evner kan spores tilbake til RS2 – et samarbeid mellom Audi og Porsche som ble satt sammen i Zuffenhausen på samme samlebånd som Porsche 959. Den var basert på Audi 80 Avant og fikk en 2,2-liters «femmer» under panseret med en heftig KKK-turbo, grommere kammer og en effekt på 315 hester. Audi sitt quattro-system ble brukt, og understellet ble optimalisert av Porsche.
Dinside advarer: Ligg unna denne bilen!
Mediet Autocar klokket RS2 til å bruke 1,5 sekund fra 0-48 km/t som var raskere enn McLaren F1, og den hadde en toppfart på 258 km/t. Etterspørselen etter raske stasjonsvogner overgikk forventningene og den opprinnelige tiltenkte produksjonen ble nesten doblet.
Den beste M5
På tidlig 90-tall hadde BMW sin M5 supersedan allerede blitt en legende, sementert med den oppgraderte E34 som kom i 1988. Men det var først i 1992 at vi fikk bilen vi ventet på; M5 Touring. Den første M-stasjonsvognen fikk mye de samme delene som sin supersedan-bror, inkludert en herlig 3,8-liters rekkesekser på 340 hestekrefter.
Med oppdatert styling og spesielle felger - som var designet for å optimalisere kjøling av bremsene - ble den en kjempesuksess. Til tross for å veie 1730 kilo, brukte den bare like over seks sekunder på 0-100 km/t, og toppet over 240 km/t i toppfart. E34 var kongen av Autobahn helt til 1998 da E39 M5 kom med sin 4,9-liters S61 V8. Men en ny stasjonsvogn-variant fikk vi ikke før E61 M5 kom med V10 i slutten av 2005.
Skyline til familien
Når det gjaldt Stagea, så beholdt japanerne det beste for seg selv. Denne bilen ble aldri offisielt solgt i eksempelvis England. Dette var i essensen en Skyline stasjonsvogn, med samme sekssylindrede motorer. Man fikk dem som 2- og 4-hjulstrekkere, og med automat og manuell girkasse.
260RS Autech Edition fikk man bare med manuell kasse, og «bare» med en 2,6-liters twinturbo sekser fra Skyline GTR – på 276 hester.
Dette tallet var nok sterkt underdrevet. Bilene fikk 17-tommers BBS felger og Autech styling, mens interiøret fikk rattet fra Skyline R33 GTR – en liten påminnelse om å ikke plante høyrefoten i bunnen på fuktige dager i rundkjøringen.
Legendarisk lyd
Ved tusenårsskiftet gjenopplivet Alfa Romeo sin Sportwagon – et karosseri man ikke hadde sett siden Alfasud 33-perioden på midten av 80-tallet. Walter de Silva var ansvarlig for pennestrøkene, og 156 Sportwagon ble lansert et par år tidligere enn sedanutgavene.
Selve partytrikset til GTA var dens Guiseppe Busso-designede V6 på 3,2 liter, som leverte 247 hestekrefter og hadde et lydbilde som minnet om legenden SZ. Til og med byggekvaliteten var bra, og alle bilene ble håndbygd.
Resten av 156-utgavene fikk facelift i 2002 av Giugiaro, mens GTA beholdt Silva sin design til slutten av produksjonen i 2005. Bilen var god for 250 km/t i toppfart, og det den kanskje manglet i gode veiegenskaper tok den igjen på karakter.
