Når var siste gang du bare satt igjen i bilen etter endt kjøretur og nøt det du nettopp hadde opplevd? Bare sittet og glist og hørt på motor og drivverk knitre mens det avkjøles etter heftig pedalbruk, samtidig som du trekker inn lukten av varm olje, bremser, et snev av drivstoff og kjølevæske (hvis du kjører Lotus) mens du kjører turen din på replay i hodet ditt.

Kanskje til og en liten pirring av nervøsitet for å få en telefon fra noen som ikke har samme oppfatning av aktpågivende kjøring som deg?

Det er sikkert ikke ofte, med mindre du har en dedikert bil til formålet. Og selv da er det sikkert sjelden. For min del, skjer det innimellom, når vi tester det siste hotte, eller en bil som noe overraskende byr på kjøreglede. Men det skjer oftere i noe som har noen år på baken. For eksempel i naboens Austin Healey.

Hva har skjedd?

Det er selvsagt flere forklaringer på at følelsen inntreffer sjeldnere. For det første har vi blitt så mange folk på veiene at det ikke lar seg praktisk gjennomføre. Vi ligger for det meste i kø og gidder ikke ta oss tid til å tråkle oss fremover for å få noen sekunder med frihetsfølelse.