Tanken har slått meg flere ganger, at høyreregelen som påbyr vikeplikt for trafikanter fra høyre ikke alltid er like formålstjenelig. Ekstra klart kom det frem på en sykkeltur på en relativt stor vei i Oslo-området her om dagen. Veien har fartsgrense som varierer mellom 40 og 60 kilometer i timen og er den ubestridte hovedveien i området. Jeg kom i fint driv ned en slak bakke og observerte en buss på høyre side i et typisk T-kryss (med tre grener eller utganger om du vil) med en vei som kommer rett inn på hovedveien med en vinkel på omlag 90 grader.

Å møte seg selv i døren

Til min forbauselse ser jeg at bussen hiver seg ut i veien, over i motsatt kjørefelt, slik at jeg må bremse relativt kraftig. Etter et sekunds lettere oppgitthet, oppdager jeg plutselig at det er jeg selv som ikke overholder trafikkreglene. Veien jeg kjørte på var nemlig ikke en forkjørsvei og bilene på veien som kom inn fra høyre side hadde dermed forkjørsrett.

I trafikkreglene, forskrift om kjørende og gående trafikk, leser vi i paragraf syv og punkt to følgende: ”Kjørende har vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre. Det samme gjelder når kjørende som vil svinge til venstre, vil få kjøretøy på sin høyre side.”