På tiårsjubileet ifjor for etterkrigstidens største aksjekrasj, spådde amerikanske økonomer at det snart var på tide med et nytt krasj. I år har det altså skjedd, men ettersom kursnedgangen har foregått over et par måneder - står vi denne gang overfor et "stille" krasj.

Hva bør du gjøre

Det er bare å konstatere at aksjekrakket på Oslo Børs er et faktum. Ifølge totalindeksen, har du tapt en fjerdedel av de pengene som var investert i aksjer 6 Mai. Det sies at å spare i aksjer og aksjefond er en langsiktig investering, som må sees samlet under en periode på 4 - 6 år. Dette er nok riktig, selv om det føles bittert å ha tapt mye penger. DinSide har tidligere skrevet at du bør ha minimum en fjerdel av sparepengene dine i banken, og den lureste spareformen nå er å betale ned på gjelden din. Da får du øyeblikkelig 8-10 prosent avkastning, avhengig av renten på lånet ditt.

Forskjeller

En viktig forskjell fra 1987 til idag er at det nå ikke er mulig å få et krasj på 22 prosent i løpet av en dag. Nye datasystemer og børsregler, sørger for å suspendere aksjehandelen i noen minutter eller timer dersom kursnedgangen er for stor. Dermed får investorer tid til å tenke seg om, og skaffe mer informasjon, før de handler på nytt. I 1987 foregikk mye av aksjehandelen via datamaskiner som var programmert til å selge dersom aksjekursen gikk under et visst nivå. Dermed fikk man en dominoeffekt straks kursen tippet under dette nivået, og datamaskiner rundt hele verden begynte å selge.