I morgen, tirsdag, starter behandlingen av norgeshistoriens største gruppesøksmål i Høyesterett. Domstolen skal endelig avgjøre om DNB må gi 180.000 nordmenn prisavslag for å ha solgt kundene sine for dyre aksjefond, slik lagmannsretten kom fram til i fjor.
– Det blir spennende å se om Høyesterett gir oss medhold, og gir 180.000 småsparere penger igjen. De har betalt for mye, og betalt for en vare de ikke har fått levert, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet, ifølge NRK.
Mener Nordea lurer kundene
Tok seg for godt betalt?
Bakgrunnen for saken er at saksøkerne mener banken tok seg for godt betalt for tre aktivt forvaltede aksjefond i perioden 2010 til 2015. I 2015 fikk banken kraftig kritikk av Finanstilsynet for prisingen av fonden.
Hver av saksøkerne krevde i gjennomsnitt rundt 2400 kroner i tapt meravkastning og for høyt forvaltningshonorar. Totalt sett ble kravene summert til godt over 400 millioner kroner, da saken ble behandlet i lagmannsretten.
Fakta om fond
- Aktive fond skal prøve å slå indeksen ved hjelp av et forvalterteam. De er gjerne dyrere enn andre fond.
- Indeksfond, også kalt passive fond, følger børsindeksen uten «å tenke», altså motsatt av aktive fond. Disse fondene er billige.
- Faktorfond ligger midt mellom aktive og passive fond. De skal prøve å slå børsen, men ved hjelp av teknologi, ikke mennesker. Prisen er også midt mellom dyrt og billig.
- Bankene leder kundene inn i de klart dyreste fondene
Dømt til å betale 345 mill
Banken vant først i tingretten, men lagmannsretten mente forvaltningen av aksjefondet var mangelfull, og i mai 2019 ble DNB dømt av Borgarting lagmannsrett til å betale de om lag 180.000 småsparerne til sammen 345 millioner kroner tilbake.
Nå blir det opp til Høyesterett å avgjøre hvem som får rett i saken, etter fire år i det norske rettssystemet.
