«Kjernejournal» er en elektronisk løsning som viser viktig helseinformasjon om deg og som er tilgjengelig på tvers i helsetjenesten. Denne løsningen skal kun være tilgjengelig for helsepersonell som skal behandle deg, i tillegg til at den er tilgjengelig for deg selv.

I disse dager får 855.000 nordmenn kjernejournal, og de fleste får melding om dette via e-post.

LES OGSÅ: Husk dette før du går på apoteket

- Gå inn og sjekk!

Det er kun de som har registrert e-postadressen sin via Difi, som får melding om at kjernejournalen er tilgjengelig. Dette er innbyggere som har vært inne og sjekket selvangivelsen sin via nett. Har du ikke registrert e-postadresse der, vil du heller ikke motta melding om når du eventuelt får eller har fått kjernejournal. Da må du selv ta initiativ til å sjekke det.

Uansett er din kjernejournal tilgjengelig for deg via Min helse., hos Helsedirektoratet på nett.

Du kan logge deg på der og sjekke hva som står om deg i tillegg til at du selv kan legge inn informasjon.

Anne-Lise Härter, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, oppfordrer alle til å gå inn og se på kjernejournalen sin.

- Ja, det synes jeg man bør, man bør logge seg inn og sette seg inn i hva dette er. Og bruke den muligheten det gir til å kommunisere med helsepersonell. Det er også veldig greit at man snakker med fastlegen sin om dette, spesielt dersom du har alvorlige allergier eller andre sykdommer som kan være kritisk informasjon til helsepersonell, sier Härter til Dinside.

LES OGSÅ: Syk i ferien? Se om du har krav på ny!

Hjelp! Hva med inngrodde tånegler og pinlige sykdommer?

Det er ikke alt vi går til legen for, som vi ønsker at «alle» skal få kjennskap til. Men det er kun kritisk informasjon som vil være tilgjengelig i kjernejournalen din. Og det er kun helsepersonell som skal behandle deg, som vil ha tilgang til journalen.

- I dag er det ingen systemer som gir eller deler informasjon på tvers av helsetjenestene. Dersom du for eksempel faller om et sted du ikke har vært før, har de ingen informasjon om deg der i det hele tatt. I slike tilfeller er det viktig å ha tilgang til særlig viktige helseopplysninger, sier Härter.

Opplysningene i kjernejournalen er hentet fra ulike registere, eller er informasjon som legges inn av legen eller deg selv. Det er opplysninger om hvilke gyldige resepter du har, hvilke legemidler du har hentet ut med resept, hvem som er fastlegen din, og annet. All tilleggsinformasjon som skal legges inn, kan legges inn av deg selv eller av legen din i samråd med deg.

Og: Du kan selv sjekke hvem som har vært inne og sett på journalen din:

- Det er et eget sikkerhetssertifikat som må brukes når helsepersonell logger seg inn på journalen din. Alle oppslag loggføres, og det kan du selv gå inn og sjekke, forteller Härter.

- Helt ok løsning

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, sier til Dinside at de har hatt veldig mye samarbeide med Helsedirektoratet rundt dette, da det er mye personsensitive opplysninger som ligger der.

Datatilsynet har vært særlig opptatt av at pasientene skal kunne bestemme selv om dette er noe de ønsker å være med på - og at det ikke er andre enn de som har et reellt behov for å gå inn i journalen, som kan gå inn og se på den.

Thon sier til Dinside at de tror det vil virke preventivt at man kan se hvem som har gjort oppslag, og tror ikke det vil bli noen stor snokeproblematikk rundt dette, som man har hatt tilfeller av i helsejournaler - om naboer eller kjente personer.

Han er også trygg på at sikkerheten mot innbrudd utenfra er ivaretatt.

- Det er klart at det er mye sikkerhetsløsninger rundt et helseregister som dette, og vi er er trygge på at disse opplysningene er sikre med tanke på innbrudd utenfra. Vi vet at det har vært satset mye på sikkerhet rundt dette, sier Thon til Dinside.

- De hadde ikke sett slik ut om vi hadde fått skrevet dem her i Datatilsynet, men vi synes det har blitt en helt ok løsnig, sier Thon.

Barn ingen adgang

Hittil er det 2,3 millioner nordmenn som har fått sin kjernejournal.

De siste som har fått, er 855.000 innbyggere i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og i kommuner og bydeler rundt Ahus.

Alle nordmenn skal få sin egen kjernejournal, også barn - men når det gjelder barn, er det noen spesielle hensyn og begrensninger. Fram til barnet er 16 år er det kun helsepersonell som har tilgang til kjernejournalen. Dette er fordi barn har bestemmelsesrett fra de er 12 til 16 år. Foreldre kan søke om innsyn, og det vil da bli tatt stilling til det for den enkelte.

Det er også muligheter for å reservere seg mot en kjernejournal. Dette står du fritt til å gjøre, uten at du må oppgi noen grunn for det.

Ikke fått ennå?

Det er fremdeles halvparten av Norges befolkning som ikke har fått kjernejournalen sin.

- Det er foreløpig ikke besluttet når løsningen skal være endelig utrullet, men vi jobber for at sykehus, legevakter og legekontor så raskt som mulig skal ha tilgang til kjernejournaler, forteller Härter, og sier videre at de fleste vil ha kjernejournal i løpet av 1-2 år.

Oslo er et av distriktene som ennå ikke har fått kjernejournaler. Det tilhører Helse Sør-Øst, som har startet utrullingen med kjernejournaler til områder i Akershus som tilhører Ahus. Det er ikke bestemt når den videre utrullingen i det distriktet skjer.

Du kan sjekke hvorvidt du har kjernejournal, ved å logge deg på Min helse.