Advarer mot svensk kylling

Mesteparten av svensk kylling rødmerket i ny WWF-rapport.

GIR SVENSK KYLLING RØDT LYS: I en rapport fra Verdens naturfond kritiseres svensk kylling, men bransjen reagerer på rapporten. Foto: WWF/Getty Images
GIR SVENSK KYLLING RØDT LYS: I en rapport fra Verdens naturfond kritiseres svensk kylling, men bransjen reagerer på rapporten. Foto: WWF/Getty Images Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Den svenske avdelingen av World Wide Fund for Nature, Verdens naturfond på norsk, publiserte denne uka en ny versjon av rapporten «Kjøttguiden». I den får nesten all svensk kylling som selges et rødt merke, som WWF da anbefaler å styre unna fordi det finnes risiko for stor påvirkning av planeten.

Det finnes riktignok noen få unntak - kylling merket med «Krav» er den eneste som får grønt lys fra WWF, men står bare for 0,9 prosent av totalvekten som selges i dagligvarehandelen ifølge statistikk fra NielsenIQ.

Kylling merket «Label rouge» (fra Frankrike), «Svenskt sigill klimacertifierad» og «EU-ekologisk» får alle gult lys fra WWF, som betyr at det finnes utfordringer knyttet til miljø og/eller dyrenes velferd, og at man bør være forsiktig med varer i denne kategorien.

GENIALT: Her ser du hvor enkelt du kan fjerne senen fra et kyllingbryst Video: Embla Hjort-Larsen. Vis mer

Dårlig dyrevelferd

Brorparten av svensk kylling får altså rødt merke i WWFs kjøttguide, og det er spesielt to kategorier som sørger for det. Den ene er bruk av kjemiske bekjempningsmidler og den andre går på dyrevelferd. Kategoriene biologisk mangfold og klima er merket gule, mens (den lave) bruken av antibiotika gjør at svensk kylling får grønt på det punktet.

Norge er ikke med i undersøkelsen ettersom WWF kun har sett på svensk kylling, samt land som svenske forhandlere importerer kylling fra.

WWF-rapporten for Sverige og noen øvrige land. Merk at norsk kylling ikke er med i WWF-rapporten. Foto: WWF
WWF-rapporten for Sverige og noen øvrige land. Merk at norsk kylling ikke er med i WWF-rapporten. Foto: WWF Vis mer
Advarer mot svensk kylling

– Bortsett fra kyllinger merket med Krav og Label Rouge får i prinsippet ingen kyllinger gå ut. I stedet lever de innendørs i hele sitt liv i haller med tusenvis av fugler, heter det seg i WWF-rapporten.

De kommenterer også at mange kyllinger får helseproblemer fordi den raske veksten ikke samsvarer med utviklingen av muskelmassen, og at andelen avlivninger på grunn av benskjørhet er mye høyere enn hos kyllinger som vokser saktere. De beveger seg mindre, har høyere forekomst av hjerteinfarkt og dårligere immunforsvar.

– Feilaktig rødmerket

Bransjeorganisasjonen Svensk kyckling er imidlertid kritiske til WWFs rapport. I en pressemelding skriver de at svensk kylling lever opp til WWFs klimakrav, både med tanke på CO2-utslipp, bruk av fornybar energi og at soyaen som brukes i fôret er sertifisert av WWF og ikke genmodifisert.

De mener med andre ord at det gule fjeset under klima burde ha vært grønt, som i så fall hadde løftet Sverige opp i den gule delen av tabellen, med samme karaktergivning som Svenskt Sigill-produktene.

Svensk kyckling mener også at dyrenes levekår er bedre enn det WWF skal ha det til, og at studiene WWF baserer sin vurdering på er gamle, utenlandske og ikke overførbare til svenske forhold. Blant annet er veksthastighet et parameter som ikke er med når Sveriges landbruksuniversitet vurderer dyrevelferd.

GRILLSKOLE: Slik blir den hele kyllingen perfekt grilla! Vis mer

– Som kyllingbonde med daglig kontakt med dyrene vet jeg at mine kyllinger har det bra. Det viser også den siste adferdsstudien som er rapportert til Jordbruksverket. Vi behandler uhyre sjelden våre kyllinger med antibiotika, som beviser at de er friske, sier Jenny Andersson, kyllingbonde fra Småland.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer