Prisene på dagligvarer i Norge har økt kraftig det siste året, og onsdag ble det nok en gang dyrere å gå på butikken.
1. februar er ett av to årlige prisvinduer i Norge, hvor prisene fra leverandørene til dagligvarekjedene justeres. Det resulterer i at forbrukerne også må betale mer for varene - og ifølge DinSides ferske pristest økte prisene i flere lavprisbutikker med 7-8 prosent.
Samtidig som matvareprisene øker, stuper nordmenns tillit til dagligvarekjedene. I en ny undersøkelse, gjennomført av Opinions samfunnsmonitor, kommer det fram at tre av fire nordmenn tror at dagligvarekjedene har økt prisene mer enn de trenger for å dekke de økte kostnadene.
- Det vitner om at nordmenn har veldig liten tillit til de norske matvarekjedene. De økte matprisene kommer på toppen av en allerede ekstraordinær prisvekst i samfunnet. Lojaliteten er på mange måter borte, sier omdømmeekspert Trond Blindheim til Dagbladet.
Tok grep etter prissjekk
- Vil lide
Blindheim tror at omdømmet til dagligvarekjedene vil svekkes betydelig i tida som kommer.
- Dagligvarekjedene har aldri hatt et veldig godt omdømme, foruten om cooperasjonen. Nordmenn har i alle år vært misfornøyd med både priser og utvalg. Nå skulle det være vanlige folks tur, men nå havner man jo snart i matkøen alle sammen, sier han og legger til:
- Det er ingen tvil om at dagligvarekjedene vil rase nedover på omdømmemålingene etter dagens prisøkning. Mange merkevarer vil lide nå.
I kampen om dagligvarekundene jobber alle kjedene hardt for å framstå som den billigste. Kiwi har, i motsetning til konkurrentene, innført prislås på 140 dagligvarer fram til 1. mai. Coop reagerer imidlertid sterkt på at Kiwi velger å holde prisene nede, og mener de ikke har noe annet valg enn å øke matprisene.
- Nå kommer det fram i klartekst hvor krevende det er for oss kontra Norgesgruppen og innkjøpsbetingelsene de har. Vi øker prisene fordi vi må. Det vi har gjort er å ta ut en del av prisøkningene vi har fått fra leverandørene. Vi har ikke tatt ut noe av egne kostnadsøkninger, eksempelvis fra strøm, sier Coops kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis til E24.
Blindheim tror imidlertid Kiwi kommer godt ut av å innføre prislås.
- Jeg tror Kiwi kommer veldig godt ut av at de har innført prislås. Kundene setter stor pris på at Kiwi velger å ikke øke prisene sine, og jeg tror det vil lønne seg, både omdømmemessig og økonomisk, sier han til Dagbladet.
Derfor øker den mest
- Dramatisk
I undersøkelsen fra Opinions samfunnsmonitor svarer 69 prosent at de bruker mer penger på mat i dag sammenliknet med for ett år siden, mens 22 prosent bruker like mye. 52 prosent handler færre eller rimeligere varer enn de har pleid å gjøre, på grunn av økte matpriser.
Kjell-Erik Øie (63) er blant dem som har blitt mer bevisst over hva han kjøper når han er på butikken.
- Jeg er en privilegert mann med god økonomi, så jeg er ikke den som rammes hardest av dette. Men når situasjonen er slik med strømpriser og renteøkning, er jeg mer bevisst enn før, og prøver å planlegge litt mer, sier han til Dagbladet.
Øie forteller at han jobber i Kirkens Bymisjon, og at han ser hvordan vanlige folk blir rammet av kostnadsøkningene.
Prissjokk på laks
- Vi ser en dramatisk økning av mennesker som lenge har klart seg selv, men som nå trenger hjelp. Det er en alvorlig situasjon, sier han og fortsetter:
- Det er noen som skal tjene penger på dette, men jeg håper at vi ser at kjedene konkurrerer og kniver litt med hverandre hva gjelder pris.
Ekteparet Gunvor Langås (80) og Yngvar Langås (81) - som også har blitt mer bevisste på hvilke varer de plukker fra butikkhyllene - håper noen kontrollerer dagligvarekjedenes overskudd.
- Det er viktig at myndighetene spør hvor overskuddet blir av. Hvor er det og hvorfor er det slik? Myndighetene må møte de som selger varene, sier 81-åringen, og fortsetter:
- Ofte blir vi ergerlige på feil folk, så jeg håper at det kan bli en god og alvorlig dialog mellom politikerne og de som eier kjedene.
