Utlån av aksjer

Aksjetrikset kan gi ekstra avkastning

Sjekk om du kan låne ut aksjene dine, og om dette er noe du bør satse på. Du bør blant annet være oppmerksom på skattereglene.

AVKASTNING: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hvorfor det er lurt å ha noen sparepenger i aksjemarkedet framfor på vanlig konto. I saken kan du lese hvordan du potensielt kan få enda større avkastning på aksjesparingen din. Video: Stig Fiksdal Vis mer
Publisert

Det var i 2019 at Nordnet lanserte aksjeutlån via sin Investeringskonto Zero, som Dinside omtalte den gang.

Med en slik investeringskonto, også kalt fondskonto, kan du få ekstra inntekt på norske aksjer ved å låne dem ut til institusjonelle investorer, som igjen kan gi deg ekstra inntekt via renteinntekt etter kostnadsfradrag.

Du kan altså selge, kjøpe eller beholde aksjene på kontoen din så lenge du vil. Renteinntekten din baseres på størrelsen på beholdningen din, hvor lenge du har den og etterspørselen etter å låne de aktuelle aksjene.

Reservasjonsrett og fritt salg

Nylig kunne Nordnet for tiende gang gi investeringskonto-kundene som har lånt ut aksjer renteutbetaling:

- For tredje kvartal 2021 betaler vi ut 1 886 528 kroner til våre kunder, hvilket er den nest største utbetalingen siden oppstarten, sier daglig leder Anders Skar.

Det går for øvrig an å ha investeringskonto, men reservere seg mot utlån, samt selge aksjene sine når de måtte ønske, selv om de er med i utlånsordningen.

Så mye ekstra gir aksjeutlån

Men hvor mye kan du egentlig tjene i ekstra avkastning på utlån av dine aksjer?

Si at du har 100 000 kroner investert i én aksje og at gjennomsnittlig 20 prosent av denne aksjen lånes ut i løpet av ett år til ei rente på fem prosent. Da vil bruttoinntekten i lånemarkedet utgjøre tusen kroner, forutsatt at aksjens verdiutvikling har vært uforandret.

Ti prosent av inntekten, det vil si hundre kroner, trekkes fra for kostnader til Nordnets låneagent, og av de gjenstående 900 kronene trekker fondsplattformen ytterligere 50 prosent (450 kroner) for å dekke «operasjonelle kostnader og risiko».

I dette eksempelet blir altså din ekstra inntekt 450 kroner.

Er det snakk om et større sparebeløp i aksjer, vil selvfølgelig den ekstra avkastningen øke - og så er det jo snakk om avkastning som kommer på toppen av annen avkastning du får på aksjesparingen din.

Fordeler og ulemper med investeringskonto

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim trekker fram at investeringskonto kan gi ekstra renteinntekt via aksjeutlån som én av fordelene med en slik konto.

En investeringskonto er på mange måter det samme som aksjesparekonto (ASK), men kan inneholde pengemarkedsfond, obligasjoner og aksjer utenfor EØS med mer.

Ulempene med investeringskonto er, derimot, at den er marginalt dyrere grunnet forsikringskostnaden, samt at du ikke er juridisk eier av kontoen, noe som gir lavere vern ved konkurs i livselskapet.

I tillegg må du skatte av uttak fra investeringskontoen fra første krone, i motsetning til dersom du sparer via ASK.

«Skattefinte» før nyttår

Du kan imidlertid gjøre ei «skattefinte» tilknyttet investeringskontoen, ifølge Kvadsheim.

Renteinntekter beskattes med 22 prosent, mens aksjegevinster med drøyt 31 prosent. Men dersom du har en investeringskonto hvor innestående beløp er en miks av de to spareformene, kan du med fordel ta ned risikoen før 1. januar. Synker aksjeandelen under 20 prosent, vil du få 22 prosent beskatning på neste års gevinster, selv om du seinere øker til 90 prosent aksjefond.

Det er selvsagt mulig å foreta slike tilpasninger hvert år, altså ved å bytte aksje- mot rentefond i desember og tilbake igjen i januar, men du kan risikere gjennomskjæring fra Skatteetaten hvis det utelukkende er skattemotivert, advarer siviløkonomen.

Derfor bør du ta reell kursrisiko, enten ved å la det gå et par uker mellom salg og kjøp, og helst ikke kjøpe tilbake nøyaktig samme fond eller verdipapirer.

«Skattefinta» har også noen ulemper, som at du ikke får skjermingsfradragene i årene hvor du legger aksjeandelen lavt, du kan gå glipp av meravkastning når aksjeandelen er lav, siden januar ofte er en god måned å være i aksjemarkedet og betaler du formuesskatt er det heller ingen fordel å få tillagt stor vekt på rentepapirer, siden aksjer og aksjefond gir 45 prosent skatterabatt på formuesverdien.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer