Vegar K. Vatn

Artisjokken er en tistellignende plante som kan bli opptil to meter høy. Den første som beskrev artisjokkens medisinske egenskaper skal ha vært Aristoteles’ elev Theophrast av Lesbos, som levde mellom 370 og 287 f.kr. Som medisinplante er den primært blitt brukt for sine fordøyelsesstimulerende egenskaper.

Siden 1930-årene har man visst at artisjokkbladene stimulerer produksjonen av galle, og at det er det som er grunnen til de gode virkningene. Effekten på leverfunksjonen og kolesterolnivået er også blitt grundig undersøkt.

I tillegg til å øke galleproduksjonen er det vist at artisjokk hemmer dannelsen av kolesterol i kroppen, virker som antioksidant, reduserer risikoen for gallesten, øker egenbevegelsen (motiliteten) av galleblæren - og reduserer dermed dannelsen av krystallisert kolesterol, forbedrer leverstoffskiftet og fremmer utskillelsen av miljøgifter.

Disse egenskapene gjør at artisjokk kan være nyttig i perioder med mye fet mat og godt drikke - som rundt juletider og kanskje i sommerferien.

Artisjokk kan altså hjelpe pasienter som trenger å øke galleproduksjonen. Undersøkelser har vist at kvinner har disse problemene fem ganger oftere enn menn.