Da det ble regjeringsskifte høsten 2013, tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet. Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014.
Før dette måtte du betale arveavgift hvis du fikk arv eller gaver fra foreldre eller besteforeldre. Det var riktignok et stort bunnfradrag i avgiften, men fikk du større verdier, måtte du betale 6 til 15 prosent av arveverdien til staten, forklarer siviløkonom Hallgeir Kvadsheim i et innlegg på Pengeverkstedet.no.
Men pass på, du kan nemlig fort trå i ei skattefelle som er langt dyrere enn den gamle arveavgiften, advarer Kvadsheim videre.
Vil endre arveloven
Drøyt 40.000 kroner dyrere med skatt
«Skatteskruen» for arvede eiendeler ble nemlig skrudd til etter at avgiften forsvant: Før 2014 slapp du som regel å betale skatt av gevinsten ved senere salg, siden verdien ved arvetidspunktet ble lagt til grunn. Du slapp, med andre ord, skatt på gevinst som foreldre eller besteforeldre hadde mens de eide eiendommen eller aksjene.
La oss ta et eksempel for hvilket utslag dette får for din arv, både før arveavgiften forsvant og nå:
- Før 2014: Du arvet en utleiebolig dine foreldre kjøpte for to millioner kroner. Nå er den verdt tre millioner, som blir satt til din inngangsverdi. Du selger boligen rett etterpå, og hele gevinsten på én million går rett i din lomme, men du måtte betale arveavgift, som i dette tilfellet ble 179.600 kroner.
- Nå: Hvis vi legger samme eksempel som over til grunn, vil du i dag gå inn i dine foreldres skatteposisjon etter arven. Det betyr at din inngangsverdi settes til to millioner, altså det samme som dine foreldre. Selger du rett etterpå til tre millioner, må du betale 22 prosent skatt (2020) av gevinsten på én million, det vil si 220.000 kroner.
Riktignok sparer du arveavgift, men dette blir mer enn spist opp av gevinstskatten. Det er en forskjell på nesten 40.500 kroner mellom arveavgift og skatt, ifølge Kvadsheims eksempel.
Gevinstskatten er 22 prosent, mens arveavgiften varierte fra 0 til 15 prosent, avhengig av beløp og hvem du mottok arv fra (det var for eksempel høyere avgift på arv fra besteforeldre enn foreldre).
Arveavgiften ble derimot beregnet av hele arveverdien, mens skatten kun beregnes av selve gevinsten. Eksempelet over viser imidlertid at skatten kan overstige den tidligere arveavgiften i kroner og øre.
Ikke ny skattefelle
Advokat Andreas Poulsson i Codex vil på sin side være forsiktig med å kalle dette ei «skattefelle»:
- Dette er en effekt av at arveavgiften er fjernet og som du i utgangspunktet ikke kan unngå når du arver eiendeler som arvelater ikke kan selge skattefritt, for eksempel aksjer, næringseiendom, tomt, utleieleilighet og lignende, sier Poulsson til Dinside.
- Da du måtte betale arveavgift av verdien du arvet, ville ikke et salg til tilsvarende verdi utløse noen gevinst. Men, hvis du solgte eiendelen til en høyere verdi enn du hadde betalt arveavgift av, ville «gevinsten» bli skattlagt også da, fortsetter advokaten.
Forskudd på arv? Pass deg for tabbene
Du kunne altså ikke unngå gevinstskatt da arveavgiften fortsatt var i kraft, men etter at avgiften ble avviklet, er det flere som opplever at den gevinstbeskatningen de må betale, overstiger det de måtte ha betalt i arveavgift før 2014.
Minimér «arveskatten»
Selv om foreldrene i eksempelet kjøpte boligen for to millioner, og den er verdt tre millioner i dag, kan arvingen legge til en rekke kostnader som er påført i mellomtiden.
Slik kan arvinger minimere den skattepliktige gevinsten.
Det avgjørende er ikke kjøpssummen, men inngangsverdien av boligen. Denne verdien er, som hovedregel, summen av det dine foreldre i sin tid betalte for eiendommen pluss senere påkostninger (ikke vedlikehold).
Derfor er det svært viktig at dere finner dokumentasjon for tidligere kostpris og påkostninger, samt eventuelle arveavgiftsgrunnlag. Husk også at du kan trekke fra kostnader til meglere, annonsering og lignende når du skal selge boligen, understreker siviløkonom Kvadsheim.
Eller unngå skatten helt
Tro det eller ei, men det er faktisk mulig å unngå gevinstskatten på fast eiendom: Hvis du arver en bolig som arvelater selv har eid og bodd i 12 av de siste 24 månedene, blir det ingen gevinstskatt.
- Da får du oppjustert eiendommens inngangsverdi til verdien eiendommen har på døds- eller arvetidspunktet, sier advokat Poulsson.
Men det er viktig at du ikke lar det gå altfor lang tid før du selger. Venter du i 12 nye måneder etter arvetidspunktet før du selger, kan du miste skattefriheten.
- Salg av eiendommen til en høyere pris enn det den hadde på arvetidspunktet vil også bli gevinstbeskattet selv om du selger innen 12 måneder, legger Poulsson til.
Kvadsheim skriver at du kan opparbeide deg botid i boligen, selv om de du arver fra ikke har gjort det. Dersom vi tar utgangspunkt i leiligheten i eksempelet, og du flytter inn i den selv og bor der i ett år før salg, kan hele gevinsten på én million kroner bli skattefri.
Du taper jo leieinntekter i mellomtida, men tjener kanskje leie på å leie ut din egen bolig. Hvis leia går opp i opp, sparer du altså 220.000 kroner på å flytte til «arveleiligheten», ifølge siviløkonomen.
Bruke arv på felles boliglån?
Flere arvinger: Lag en plan
Tar vi utgangspunkt i den samme utleieboligen som arves, er det andre potensielle feller du kan gå i, spesielt hvis du ikke er eneste arving.
Hvis dere er flere som skal dele arven etter foreldrene, kan det være fornuftig at den som kan flytte inn i boligen og bo der i ett år, overtar denne, mens de andre arvingene overtar andre verdier, råder Kvadsheim.
Det at en arveoverføring kan gi fremtidig gevinstskatt, bør dere også ta hensyn til når verdiene skal fordeles:
Tenk deg at du overtar utleieboligen til tre millioner, mens din søster overtar sparepenger til tre millioner. Dette kan høres ut som en rettferdig fordeling, men du overtar samtidig en mulig skatteforpliktelse som reduserer verdien av din arv. Hvis du overtar boligen og seinere selger den, vil du jo dele 250.000 kroner av arven med staten, mens din søster beholder de tre millionene fullt og helt selv.
«Navnet» på sparepengene har betydning
Derfor er det kanskje mest rettferdig at dere deler denne skatteulempen, ved at du overtar 125.000 av hennes arv, foreslår Kvadsheim.
Poulsson er enig i at det er lurt å ta hensyn til latent skatt, særlig hvis det er klart at eiendommen/eiendelen skal selges. Men, hvis arvingen som overtar ønsker å bo i boligen selv slik at gevinstbeskatningen unngås, er det ikke like opplagt at den latete skatten bør hensyntas.
- Dette kan det være lurt å ta med i arveplanleggingen. Det er bedre at arvingen som ønsker å bo i boligen, arver denne alene, framfor at flere arvinger arver den sammen og må løse hverandre ut etterpå, sier advokaten.
Andre arvefeller
Det er flere potensielle skatte- og arvefeller enn de som har blitt skissert i eksmpelet med utleieleiligheten:
- Gi bort utleieeiendom: Hvis foreldre ønsker å gi en utleieeiendom til en arving mot at denne kjøper ut sine søsken, bør de være klare over at beløpet arvingen kjøper ut sine søsken med vil anses som kjøpesummen til foreldrene. Dette betyr at hvis det beløpet arvingen betaler til sine søsken overstiger inngangsverdien til foreldrene, vil det oppstå en gevinstbeskatning på foreldrenes hånd. Dette er noe som ofte kan komme overraskende på foreldrene, som jo tenker de har gitt bort eiendommen.
- Hytte: Kravet for skattefritt salg av fritidseiendom er at du må eie og bruke fritidseiendommen som din egen i minst fem av de siste åtte årene. Hvis du, eksempelvis, arver dine foreldres hytte, som de kjøpte for fire år siden, er det nok å bruke den i ett år selv, før du kan selge den skattefritt.
- Tomt: Fritaket for gevinstskatt ved salg av bolig gjelder kun bolig med naturlig tilhørende tomt. Salg av ubebygd tomt er skattepliktig. For tomtedelen overtar følgelig mottaker givers inngangsverdi. Det kan også tenkes at det blir noe skatt ved et boligsalg hvis tomten har den klart høyeste verdien ved salget, ikke selve boligen. Arver du tomt er det mulig å unngå beskatning hvis du bygger bolig på tomten og bor og eier eiendommen i mer enn ett år.
- Avkortning av arv: Når ny arvelov trer i kraft fra 1. januar 2021 blir det ikke lenger mulig å avkorte i arv eller gaver som er gitt på et tidligere tidspunkt. Det vil si at det ikke er mulig å avkorte med mindre det er bestemt i forbindelse med at arven eller gaven blir gitt. Hvis du har gitt forskudd på arv tidligere, og ønsker at denne skal avkortes på et senere arveoppgjør, må dette gjøre før nyttår 2021.
