Er det noe som altfor ofte kan forårsake vondt blod mellom familiemedlemmer, så er det arv. Mange familier vegrer seg derfor for å snakke om arv.

Men selv om det kjennes ubehagelig, er det lurt.

Her får du advokatenes viktigste tips.

Samboer-dødsfall kan gi boligsmell

Roten til konflikt

Advokat Helge Posner ved Advokatfirmaet Judicium, får spørsmål om arv både før arvelater dør, og spørsmål som oppstår etter dødsfallet. Henvendelser før et dødsfall, er oftest fra de som vil opprette eller endre et testament, og spørsmål om man skal gi forskudd på arv.

- Spørsmål etter dødsfall, går ofte på uklart testament eller arveregler, forteller Posner.

Alle barn vil ha like mye fra foreldrene - i alle fall ikke mindre enn søsknene, enten de er seks år og skal dele godteri, eller 60 år og skal dele arven.

Det understreker Sissel Bergh-Jacobsen, advokat ved Advokatfirmaet NorJus DA.

- I noen av arvesakene, kan én av arvingene være grådig ut over det vanlige. Da blir det konflikt hvis ikke de andre arvingene bøyer av, forteller hun.

Unngå arve-tabben

Beløp og verdier kan også gi en følelse av hvor glad mor og far var i deg, presiserer advokaten.

- Gamle motsetninger mellom søsknene kan komme til overflaten når mor og far er død.

Også Line Karlsen Ask, advokat og fagansvarlig arv ved Help, erfarer ofte høyere konfliktnivå der avdøde har livsarvinger fra tidligere, og funnet ny ektefelle/samboer.

- Når noen som er gift dør, skal det deles mellom ektefellene før avdødes andel deles som arv mellom arvingene, såkalt sammensatt skifte. Det oppstår ofte konflikt knyttet til det sammensatte skiftet, og da særlig eventuelle skjevdelingskrav, sier Ask.

Skjevdelingskrav innebærer at verdien av det ektefellen tok med seg inn i ekteskapet, eller mottok i arv eller gave, ikke skal deles med ektefellen på det sammensatte skiftet hvis verdien er i behold når arveoppgjøret skjer.

- Det kan være lurt for ektefeller å opprette en ektepakt hvor formuesforholdet mellom ektefellene avtales, særlig der det er mine, dine og våre barn, råder Ask.

– Ikke gå ut av forholdet med en haug pynteputer og ingenting annet

Gave eller forskudd på arv?

Vil arvelater gi bort noe til arvinger mens vedkommende lever, må man vite forskjellen mellom gave og forskudd på arv, understreker Posner:

• En gave til et barn, skal ikke «trekkes fra» i et senere arveoppgjør. Det gjelder selv om barna da får ulike verdier; begge barna får like mye i arv, men den ene har tidligere fått en gave i tillegg.
• Om den samme gjenstanden i stedet gis som forskudd på arv, tas den med i senere oppgjør.

Alle kan gi ordinære gaver, det er ingen plikt til å likebehandle sine barn i livet, understreker Ask.

- Forskudd på arv til en livsarving betyr at giveren bestemmer at de andre livsarvingene skal kompenseres ved arveoppgjøret slik at alle får like mye til slutt, sier hun.

Men giver må informere livsarvingen, senest når ytelsen gis, om at det er en betingelse for å motta ytelsen at arven skal avkortes ved arveoppgjøret til slutt, opplyser Ask. At det er snakk om forskudd på arv, som skal avkortes, bør derfor presiseres skriftlig av giveren, og gjøres kjent for de andre livsarvingene.

- En ryddig måte å gjøre dette på fra giverens side, er å skrive en e-post til mottakeren med de øvrige livsarvingene i kopi, der det står hva som gis, og at dette er et arveforskudd som skal avkortes, råder advokaten.

Advarer: Arv kan gi dobbeltsmell

Fordeler og ulemper

Om foreldrene velger å overføre for eksempel kunsten eller familiehytta mens de lever, har foreldre og barn mulighet til å komme til enighet.

- For barna kan det være en fordel at en større del av arveoppgjøret da er oppgjort og ferdig, presiserer Bergh-Jacobsen.

Når det gjelder kunst, innbo eller annet av stor verdi, har barna kanskje ulike ting de ønsker seg. Ofte er den beste løsningen at barna enten mottar det som gave eller forskudd på arv, mener Posner.

- Om foreldrene ønsker å beholde slike gjenstander til sin død, kan det skrives i testamente hvem som skal arve hva. Hvis dette er gjort i samråd med barna, reduseres sjansen for konflikt, forklarer Posner.

En ulempe ved å gi bort arv mens man enda lever, er at arvelater gir fra seg rådigheten over det man gir bort, for eksempel over hytta.

Dette skal til for å arve etter en gammel tante

Det er mulig å hindre at gavemottakeren selger eller pantsetter hytta så lenge man lever. Det gjøres ved å tinglyse på hytta en såkalt urådighetserklæring, opplyser Bergh-Jacobsen.

- Men ved å gi bort eiendom mens man enda lever, må arvtaker betale dokumentavgift, som er 2,5 prosent av reell eiendomsverdi, hvis overføringen av familiehytta skal tinglyses, presiserer hun.

- Hvis barna i stedet arver eiendommen - venter til foreldrene er døde, trenger de ikke betale dokumentavgift på den delen de har arverett til, legger hun til.