Barn uten barnehage

KOMMENTAR: I begynnelsen av juni regner jeg med å få vite at jeg ikke får en barnehageplass. Det er jeg ikke alene om. Dessverre.

Barn uten barnehage
Publisert
Sist oppdatert

Noen har regnet feil, grundig feil. Mest sannsynlig har de ikke regnet i det hele tatt. Vi snakker om hvor mange barnehageplasser det er bruk for i dette landet - og spesielt i hovedstadsregionen.

Det er flere man får lyst til å skylde på når man begynner å forstå at man kan se langt etter barnehageplassen: Politikene, regjeringen, byrådet, bydelene og barnehagekonsulentene.

Men mest korrekt er det nok å skylde på politikerne. Det er tross alt de som har ansvar for en overordnet politikk her til lands. Det er de som må legge til rette for at hjulene kan gå rundt. Og når de ikke gjør det, må vi protestere. Høylydt.

Ingen jobb, ingen skatt

Krisen er åpenlys for de fleste: Hvordan kombinerer man et yrkesaktivt liv med det å få passet barnet sitt? Får du ikke en pasningsordning, går det rett og slett ikke. En ettåring kan jo ikke være alene hjemme.

Og finner du ikke en dagmamma - eller tør du ikke å sette gullungen bort til en person som passer 10 barn på én gang? Vel, da er eneste utvei faktisk at enten mamma eller pappa slutter i jobben.

Jeg har faktisk ufattelig vanskelig for å tro at Regjeringen og politikerne har tenkt gjennom dette. For la oss si at en person som tjener 400.000 kroner i året - og betaler 130.000 kroner i skatt - slutter i jobben. Da mister Staten hele skatteinntekten.

Da må det vel være langt billigere å opprette en barnehageplass til?

Og et relatert problem: Hvis den ene må slutte i jobben, vil det som oftest være kvinnen - fordi hun vanligvis tjener mindre enn mannen. Er det en ønskelig politikk - færre kvinner i arbeidslivet?

En hån

Blodtrykket når nye høyder når man den dag i dag kan lese følgende på Barne- og familiedepartementets hjemmeside:

Barnehagesektoren har vært i sterk utvikling de siste tyve år. Etterspørselen etter barnehageplasser har hele tiden vært større enn tilbudet. Målet er full behovsdekning innen 2003.

Full behovsdekning innen 2003? Hvilket år er det vi er i nå? 2004, så vidt jeg husker. Har de fått Alzheimers i departementet, eller gidder de rett og slett ikke å oppdatere nettsidene sine?

Dette er en hån mot oss som ligger søvnløse om natten og spekulerer på hvordan vi skal klare jobb, barnepass, økonomi og høyt humør de neste månedene.

Plass først, så pris

Og for å si det som det er: Jeg får fnatt av alt snakket om maksimalpriser. For oss som ikke får noen plass, er det fullstending likegyldig hva det koster.

Er det ikke en viss logikk i å sørge for full dekning først, og så eventuelt redusere prisene etterpå? Jeg betaler gledelig det som skal til for å få en barnehageplass - det vil nemlig uansett være billigere enn hvis jeg eller mannen min må slutte i jobben.

Skummelt

For å vende tilbake til alternative pasningsordninger:

For en stund siden kunne man se en TV-dokumentar om dagmamma-ordninger i hovedstaden. Det kom blant annet frem at enkelte tok inn alt for mange barn, lot dem sitte passive hele dagen, og til og med dopet dem ned.

Kanskje ansvarlige personer bør tenke gjennom hvilket marked det blir for alternative pasningsordninger når "alle" oppdager at de ikke får barnehageplass. Desperate foreldre kommer til å hoppe på ordninger som egentlig ikke er bra nok - fordi de rett og slett ikke har noe alternativ.

Er dette virkelig bra nok for de som skal bygge Norge i fremtiden?

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer