Solen har alltid vært et symbol på liv, som grunnlag for alt levende på jorden. I den vestlige verden er idealbildet av huden en ung frisk solbrun hud. Dette bildet opprettholdes av sterke kommersielle interesser. Vi kjenner de mange positive effekter av solen - men vi vet også at solens ultrafiolette (UV) lys kan gi skader, for eksempel økt forekomst av hudkreft.

Den mest alvorlige formen for hudkreft er føflekk-kreften (malignt melanom). I 1935 var livstidsrisikoen til et menneske for å få malignt melanom i USA 1:1500 - dette har nå økt til 1:71 i 2001. Den samme meget alvorlige utvikling er observert i mesteparten av verden.

Det har i de senere årene derfor vært et hovedpoeng å beskytte seg mot de skadelige virkninger av UV lys. Anbefalingene for dette er følgende:

• Bruk beskyttende klær

• Bruk hodeplagg

• Unngå solen i tiden kl. 10-14

• Bruk et solbeskyttende middel på huden med en ”sun protective factor” (SPF ) 15.

• Vær i bevegelse når du er i sola

• Søk skygge midt på dagen

Store undersøkelser fastslår at solbeskyttende midler reduserer forekomsten av solskader og visse typer av hudkreft. Effekten på pigmentcelle-kreften (malignt melanom) er usikker, mens forholdet til annen form for hudkreft er klar - der er det en sammenheng mellom hudtype og strålepåvirkning. Men det er pigmentcellekreften som er den farligste - fordi den oftest er dødelig. Utviklingen i det solbestrålte Australia gir kanskje det beste svar på spørsmålet. Forekomsten av pigmentcellekreft og dødlighet er nå iferd med å minske - sannsynligvis fordi menneskene der er mer forsiktige og bruker mer solbeskyttende midler.