Biene samler nektar og pollen for å produserer honning. For å beskytte bikuben og bisamfunnet samler de harpiksstoffer og voks fra knoppskjell på planter, trær og busker. Propolis brukes som tetningsmiddel i bikuben og brukes til å lukke og forsegle honning og larvecellene i kuben. Propolis som tetningsmiddel består av halvparten voksstoffer og halvparten harpiksstoffer. De viktigste stoffene i harpiksen er polyfenoler og flavonoider som er kraftige antioksydanter med bredspektret antibiotisk virkning både mot bakterier og sopp - og de har også virushemmende virkning.

Propolis er rett og slett et konsentrat av sterke antioksydanter som biene har samlet for å beskytte seg selv og bisamfunnet. Propolis holder bakterier og sopp unna bikuben, konserverer honningen og beskytter larvene i kuben. Det er bienes forebyggende medisin mot infeksjoner og skader på bisamfunnet.

Denne fantastiske medisinen til biene har vi mennesker også brukt som legemiddel i flere tusen år både utvortes og innvortes. Hippokrates legevitenskapens far foreskrev propolis mot magesår, romeren Plinius skriver i sitt verk Naturens historie om propolis som middel mot hevelser, smerte og sår. Polyfenolene og flavonoidene er blant de sterkeste anioksydantene vi kjenner og flavonoidene har både betennelsesdempende og sirkulasjonsstimulerende virkning.