Så vidt jeg kan komme på akkurat nå er det ikke mye hjelp vi ikke kan få for penger. Vi kan kjøpe vaskehjelp, vi kan kjøpe hjelp til å legge opp buksene, strykehjelp, klippe-hekkenhjelp, hjelp til manikyr, farge øyenbryn, klippe hår, kjøpe klær, lage middag, operere bort føflekker, sette opp testamente, planlegge pensjonen, .. God hjelp er altså stort sett mulig å kjøpe penger.

Når det kommer til boligmarkedet (ja jeg er fremdeles på boligjakt og ja jeg er litt frustrert) er det også plenty av hjelp å få. Om du har noe å selge, vel å merke. Da kan du for eksempel få hjelp til å style leiligheten din slik at den ser mer attraktiv ut på visning, du kan få hjelp til å pusse litt opp, du får hjelp til å selge, lage annonser, du får hjelp til visning - og sist, men ikke minst, får du meglerhjelp og slipper å ta en aktiv del i budrunder.

For oss som kjøper, derimot, fremstår saken på en helt annen måte.

Nå vil kanskje eiendomsmeglerne si at de skal representere denne dobbeltrollen - men for å være helt ærlig stoler jeg ikke på det. De tjener jo absolutt mest på å få høyest mulig pris på leilighetene de selger. OG ja - jeg vet at ikke alle jobber etter provisjon, og at noen har fastpris - men det dumper stadig vekk ned flyere i postkassen over alle boligene de har solgt til langt over takst eller prisantydning. God reklame, tenker kanskje dere, men for meg som kjøper virker disse flyvebladene like skremmende som timeslange turer til tannlegen, eller det å glemme kortet i baren.